Hopp til innhold
Kronikk

«Drittlandet» Saudi-Arabia

En massiv, tom teltleir har blitt symbolet på rike saudier som vender syriske flyktninger ryggen. Samtidig oversees det at landet er blant de største bidragsyterne.

Tusenvis av telt skal hise pilgrimer under Hajj i Mina

'Saudi-Arabias massive teltleir blir brukes i forbindelse med Hajj, men som står tom resten av året, blir brukt som kroneksemplet på den manglende vilje til å huse flyktningene', skriver kronikkforfatteren.

Foto: Mosa'ab Elshamy / Ap

I takt med den økte tilstrømningen av syriske flyktninger i det som blir omtalt som Europas flyktningkrise, har ikke kritikken mot de rike Gulf-statene latt vente på seg. Landet som imidlertid har fått mest pepper er Saudi-Arabia, som blir beskyldt for å ikke ha tatt imot noen syriske flyktninger – og som i mindre politisk korrekt ordelag nylig ble omtalt i Dagbladet som drittlandet som til skrekk og gru tilbyr å hjelpe syriske flyktninger i Europa ved å bygge 200 moskeer.

Og hvis ikke det var nok til å sjokkere leserne har Saudi-Arabias massive teltleir som brukes i forbindelse med Hajj, men som står tom resten av året, blitt brukt som selve kroneksemplet på Saudi-Arabias manglende vilje til å huse flyktningene som nå står i Europas dørterskel og trygler om asyl. Spørsmålet de fleste sitter igjen med er hvorfor Saudi-Arabia, et styrtrikt og geografisk massivt land, ikke gjør nok for flyktningene?

Et definisjonsspørsmål

Etter en «øredøvende stillhet» dukket den første semi-offisielle uttalelsen opp i form av en kort videoreportasje av nyhetskanalen Al Arabiya: Mer enn 500.000 syrere har flyktet til Saudi-Arabia siden konflikten brøt ut i 2011. I stedet for å registreres som flyktninger har de fått oppholdstillatelse eller utvidet visum, som gir dem rett til å arbeide og tilgang til gratis helsetjenester. Kort tid etter kom en klargjøring fra det saudiske utenriksdepartementet om at kongedømmet har tatt imot hele 2,5 millioner syrere. Ifølge kunngjøringen har syrere fått tilgang til gratis utdanning og muligheter i arbeidsmarkedet fordi Saudi-Arabia ikke ønsker å behandle dem som flyktninger og plassere dem i leir, men heller gir dem muligheten til å bli en integrert del av samfunnet.

Landet opererer med andre juridiske definisjoner av flyktninger enn FN gjør.

Laila Makboul

Så hvordan kan man forstå de kontrasterende framstillingene av Saudi-Arabias håndtering av syriske flyktninger?

Dersom vi kun anser stater som har signert FNs flyktningkonvensjon fra 1951 for å gi asyl til flyktninger, så stemmer det at Saudi-Arabia har null syriske flyktninger. Landet opererer med andre juridiske definisjoner av flyktninger enn FN gjør. Jordan og Libanon, som har blitt rost i media for deres gjestfrihet som følge av den massive tilstrømningen, har heller ikke signert flyktningkonvensjonen.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Teller kun FN-flyktninger

For å få rett til nødhjelp og muligheten til å plukkes ut som kvoteflyktning må syriske flyktninger som befinner seg i nabolandene registreres ved FNs høykommissær for flyktninger – UNCHR. Det er derfor antallet flyktninger hos UNHCR, og ikke inne i nabolandene totalt, vi har tallet på. Når vi diskuterer antallet syriske flyktninger i Saudi-Arabia er det derfor ikke tilstrekkelig å kun basere seg på antallet registrerte flyktninger hos UNHCR. Personer som for eksempel ikke ønsker å bli registrert som flyktning, blant annet fordi de ikke har behov for grunnleggende nødhjelp eller ikke har håp om å kvoteres inn til Europa, velger derfor å ikke registrere seg hos UNHCRs kontorer.

Syrias naboland fungerer i praksis mer som transittstopp enn endestasjon for mange av flyktningene.

Laila Makboul

I tillegg til at saudiske myndigheter ikke har tilrettelagt for åpen innvandring, opplever mange syrere at Gulf-statene ikke kan gi like gode framtidsutsikter som europeiske land. Det er fordi det er nesten umulig å løse seg fra statusen som fremmedarbeider og bli en medborger med samme rettigheter som lokalbefolkningen. Dette forklarer hvorfor Syrias naboland i praksis fungerer mer som transittstopp enn endestasjon for mange av flyktningene. Selv ressurssterke syrere som har bodd i årevis i Saudi-Arabia har interesse av å søke asyl i europeiske land.

Om antallet syrere i Saudi-Arabia er 500 000 eller 2,5 millioner er vanskelig å måle. UNHCRs representasjonskontor i Riyadh anslår at 500.000 syrere har kommet siden 2011, de fleste gjennom familieinnvandring, arbeid eller ved å oversitte Hajj og Umrah visum. Følgelig er det ikke de mest økonomisk trengende syrere som befinner seg i landet, men i mange tilfeller ressurssterke personer som bidrar positivt til landets økonomi.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Enorme pengesummer

Det økonomiske bidraget til syriske flyktninger er et like viktig moment i denne diskusjonen. Saudi-Arabia gir 700 millioner dollar til flyktningleirer i nabolandene, og er et av donorlandene som gir mest. I tillegg kommer bidragene fra ikke-statlige saudiske veldedighetsorganisasjoner og private aktører. Til Saudi-Arabias store frustrasjon blir dette oversett, til tross for at donasjonene er avgjørende for at internasjonale organisasjoner som UNCHR kan hjelpe flyktningene.

Norges bidrag har vært rundt halvparten av beløpet Saudi-Arabia har delt ut.

Laila Makboul

Den store innvendingen er likevel at det offisielle beløpet visner i lys av de enorme beløpene som brukes til militær utrustning – blant annet i den pågående krig mot Houthiene som har ført til at Jemen har gått fra å huse flyktninger til å bli et flyktningproduserende land. Til sammenlikning har Norges bidrag vært rundt halvparten av beløpet Saudi-Arabia har delt ut.

Kunne bidratt mer

I Saudi-Arabia er det delte meninger om hvor mye landet har bidratt. Mange saudiere føler myndighetene kunne ha gjort mer, ikke minst på det politiske og diplomatiske plan. En av disse er den saudiske analytikeren Sultan al-Qassemi, Han erkjenner at Saudi-Arabia bidrar til syriske og flyktninger, men mener at det likevel er på tide å endre politikken om å ta imot flere. Det burde derfor være fullt mulig å oppfordre landet i å ta del i å bosette flyktninger og bidra mer økonomisk, uten at man trenger å avvise bidraget som allerede er gjort.