Kronikk

Øljåleriet

En anelse treverk, kvae og limstift. Hva skal vi med juleølanmeldelser ingen kan forstå?

Hans Tryggvason

Selv jeg som har jobbet profesjonelt med øl i mer enn 15 år sliter med å forstå hva som menes når eksperter beskriver øl, skriver kronikkforfatteren.

Foto: June Tryggvason

HØR debatt om jålete ølanmeldelser i Ukeslutt.

Nordmenn drikker betydelig mer øl enn vin, og julen er høytid for ølkonsumet. Det er på tide med mindre snobberi og et riktigere ølspråk som folk kan forstå.

Se for deg følgende: Julefreden senker seg, og det meste er klart for julen. Du har satt deg i godstolen, og åpner en av årets etterlengtede juleøl.

Du kjenner den belgiske julesaisonens tydelige preg av appelsin og korianderfrø, blandet med et spennende hint av røstet kaffe og troika. Den gode munnfølelsen og sødmen fra muscovadosukkeret som etterfølges av en anelse treverk og kvae, før alt kanskje får en finish av våt ull.

Kjenner du deg igjen? Sannsynligvis ikke.

Nerdete anmeldere vurderer og skriver for hverandre

Selv jeg som har jobbet profesjonelt med øl i mer enn 15 år sliter med å forstå hva som menes når eksperter beskriver øl. Når jeg snakker med bryggeriansvarlige rundt i landet innrømmer de også at det kan være vanskelig å forstå hva som menes når man leser på etiketter og bokser.

Jeg kan da bare forstille meg forvirringen og usikkerheten blant vanlige øldrikkere.

Jålete anmeldere

Alt over er ord og begreper som er brukt av landets ølanmeldere for å beskrive øl og smak.

Det er lett å beskylde anmelderne for å være jålete og pretensiøse. Problemet er at vi har havnet i en situasjon hvor nerdete anmeldere vurderer og skriver for hverandre på en måte som er uforståelig for den jevne øldrikker. Og hva skal vi med anmeldelser folk ikke kan bruke som verktøy i egen hverdag? Nei, folk synes ikke det smaker asfalt og våt ull, det smaker øl.

Vi vurderer øl på vinens premisser.

Vi må tilbake til et språk som er mulig for vanlige folk å forstå, og som i tillegg skaper forståelse for ølets egenart og mangfold.

Vin som politisk virkemiddel

Vinmonopolets og vinens historisk sterke posisjon er den viktigste grunnen til at vi har en lite utviklet ølkultur i Norge. Vi vurderer øl på vinens premisser.

Vinmonopolet ble etablert under forbudstiden i Norge, etter press fra vinproduserende land sør i Europa. I 1950 ble sekskronersvinen lansert som et virkemiddel for å redusere det store brennevinskonsumet.

Vinen kostet det samme i 18 år, og eksisterte i Vinmonopolets hyller frem til 2014. Og det virket! I 1950 drakk nordmenn ti ganger så mye brennevin som vin, mens vi i dag drikker fem ganger så mye vin som brennevin.

Vinmonopolet har i disse årene utviklet høy kompetanse og et system som gjør det enkelt for folk å finne frem og velge. Dersom du drikker vin.

Malt, humle og gjær

I 1977 skrev den britiske øl- og whiskyskribenten Michael Jackson boken «The World Guide to Beer», som raskt ble «bibelen» for alle som jobber med øl.

Han samlet, beskrev og skapte et system for de mange stilartene som finnes av øl. Det gjorde han for at det skulle være lettere for folk å velge riktig øl, enten de ønsket lager, porter, bock, ale eller noen av de mange andre sortene øl. Måten han gjorde det på resulterte i at det lenge var en allmenn sannhet for alle som jobber med øl.

Vi må tilbake til et språk som tar utgangspunkt i ølets viktige hovedingredienser

Utfordringen nå er at de færreste bryggerier forholder seg til Jacksons system lenger. Mange utfordrer systemet i jakten på nye smaksopplevelser.

Med nye smaker utenfor systemet, forsterkes behovet for et enkelt og folkelig språk – et språk med utgangspunkt i hovedingrediensene malt, humle og gjær.

Alt øl kan og bør beskrives med utgangspunkt i disse ingrediensene. I tillegg må man forstå hvordan alkoholstyrke påvirker smaken, og ikke minst bruken. Et øl med høy alkoholstyrke er eksempelvis som regel mer intenst, og oppleves best i mindre mengder.

Vanskeligere er det ikke!

Vinmonopolet må gå foran

Mens vinkulturen har vokst seg dominerende, har ølet blitt gjøkungen som omtales og behandles på vinens premisser.

Vinmonopolet benytter i stor grad samme klassifisering, språk og symbolbruk på øl som de har brukt på vin i alle år. Og anmelderne følger ukritisk etter.

Interessen for øl har økt siden øl ble å finne i Vinmonopolets hyller i 1999. Samme år kom lovendringen som tillot hjemmebrygging, og i 2002 kom håndverksbryggeriet Nøgne Ø som for alvor ga næring til ølrenessansen.

Med denne nye interessen har vi fått et raskt voksende utvalg norsk øl i butikkhyllene, og antallet ølprodusenter er flere enn noen gang.

Det er lett å beskylde anmelderne for å være jålete og pretensiøse

Men språket og kulturen henger etter. Dette må vi endre, og det er Vinmonopolet med sine kunnskapsrike ansatte som må gå foran – med oppdatert kunnskap, egen klassifisering og et språk på ølets og vanlige folks premisser.

Det vil være et viktig steg på veien til å skape en rikere og riktigere ølkultur, og et viktig steg for å få anmelderne med på språklaget.

Så kanskje vi i en nær fremtid kan slippe å velge øl fordi det passer til fisk eller ku, og kanskje enda viktigere – slippe å lese anmeldelser som beskriver ølsmaker som stall, halm, limstift, treverk, brent korn eller asfalt.

I mellomtiden håper jeg at du kjenner litt på smaken av malt, humle og gjær når du åpner en av årets mange gode, norske juleøl.

God jul – og et godt nytt ølår!