NRK Meny
Normal

NRKs krampaktige integrering

Minoritetsbefolkningen følger i mindre grad med på NRK enn resten av befolkningen. Vi tror det er flere grunner til det.

NRK-bygget på Marienlyst

'Ikke bare bør NRK speile samfunnet på en naturlig måte, NRK bør også nå ut til innvandrerbefolkningen i større grad', skriver kronikkforfatterne.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

Tall fra NRKs egne analyser viser at minoritetsbefolkningen følger med på NRK i noe mindre grad enn befolkningen forøvrig.

NRKs fremste satsning på det flerkulturelle Norge er aktualitetsprogrammet «Migrapolis». Konseptet går ut på at journalister med innvandrerbakgrunn lager program om andre personer med innvandrerbakgrunn, av typen «feirer muslimer jul», «innvandrerjenter kan også drive med sport» og den klassiske gjengangeren om «forbudt kjærlighet».

Vi mener at dette er et utdatert format. Journalistene i «Migrapolis» burde være spredt rundt i de forskjellige redaksjonene og dermed bidratt med flerkulturell kompetanse og minoritetsperspektiver på alt NRK lager, ikke bare «typiske innvandrersaker». Slik det er nå, er en i verste fall med på å reprodusere fordommer i stedet for å vise i praksis at også borgere med mørkere hudfarge først og fremst er norske og en helt selvfølgelig del av det norske samfunnet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Behov for flere språk

Ikke bare bør NRK speile samfunnet på en naturlig måte, NRK bør også nå ut til innvandrerbefolkningen i større grad. Særlig blant eldre med innvandrerbakgrunn utkonkurreres NRK av opprinnelseslandets nyhetssendinger. Det er en integreringsutfordring at mye av den viktige informasjonen som NRK formidler ikke når frem til en del av befolkningen.

Slik det er nå, er en i verste fall med på å reprodusere fordommer i stedet for å vise i praksis at også borgere med mørkere hudfarge først og fremst er norske.

Dette henger mye sammen med språk. Vi har tidligere tatt til orde for minoritetsspråklige radiosendinger. Inntil 1997 hadde NRK egne sendinger på tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Formålet var å informere om Norge og norske forhold i all sin mangfoldighet. Lytteroppslutningen var enestående i de målgruppene sendingene henvendte seg til. I dag hadde vi i første rekke hatt behov for sendinger på somali, urdu og arabisk. Det ville være en rimelig og effektiv måte å spre nyheter og opplysning som det er viktig at hele befolkningen har tilgang til.

Vellykket integrering avhenger av at vi har en del felles referanserammer, og språk vil alltid være en av de største barrierene i Norge siden de færreste som kommer hit har noe kjennskap til norsk språk fra før.

FØLG DEBATTEN OM NRK: Samleside for kronikkserien

«Droppe hele etnogreia»

En annen satsning hos NRK har vært å rekruttert flerkulturelle journalister til en egen praktikantordning. Flere journalister med minoritetsbakgrunn har kritisert ordningen, og mener at flerkulturelle journalister er gode nok til å konkurrere på likefot med resten av befolkningen.

Vi mener det er viktig med satsning på flerkulturell kompetanse, men fokuset bør være nettopp på bred og fagbasert flerkulturell kompetanse. Ikke hva slags land ens foreldre kommer fra. Det er ingen automatikk i å ha sterk flerkulturell forståelse selv om man har innvandrerbakgrunn.

Journalister med flerkulturell bakgrunn ønsker ikke å være «innvandrerjournalister», og vil helst «droppe hele etnogreia».

Forskning fra 2009 viser at journalister med flerkulturellbakgrunn ikke ønsker å være «innvandrerjournalister» og ønsker ikke å representere minoritetene. De opplever fordommer fra både redaksjonene og publikum, og vil helst «droppe hele etnogreia». De ønsker fokus på deres profesjonalitet, etnisk norske og flerkulturelle journalister har det meste til felles, poengterer medieviteren Marianne Mikkelsen.

LES OGSÅ: NRKs makt er for stor

Gode intensjoner går for langt

NRK er generelt flinke til å sørge for mangfold blant samfunnsdebattanter de inviterer til studio, men noen ganger går de gode intensjonene for langt.

Et eksempel er den ukritiske bruken av den ekstreme talsperson for IslamNet, Fahad Qureshi, som kommentator til norsk utenrikspolitikk og debatter om ytringsfrihet. Det er mildt sagt uheldig å la Qureshi fremstå som en talsperson for norske muslimer. Personer som Qureshi skal også komme til orde i den offentlige debatten, men da må de bli konfrontert med tankegodset de faktisk representerer og ikke minst hvem de representerer. Ellers risikerer NRK å bli et mikrofonstativ for ytterliggående krefter, og utilsiktet er statskanalen med og bygger opp deres «kjendisstatus» som gir de mer gehør blant sine målgrupper, samt nøre opp under det allerede økende muslimhatet vi ser utfolde seg på sosiale medier og i kommentarfeltene.

Det er ingen automatikk i å ha sterk flerkulturell forståelse selv om man har innvandrerbakgrunn.

I den sammenheng er det også alvorlig at Mullah Krekar fikk spre sin hatefulle og voldelige propaganda i et langt, eksklusivt intervju i beste sendetid på NRK, i et format normalt kun forbeholdt kongelige og statsledere, uten å få tilstrekkelig motbør fra intervjueren. Det er viktig at Krekars holdninger blir eksponert, men det hadde for eksempel vært mer interessant å la han debattere sine påstander i et panel med andre muslimske ledere. Når Krekar blir gitt så mye udelt oppmerksomhet sprer det frykt.

Dette er problemstillingene vi håper andre mediehus også vil være mer bevisste på, spesielt i en tid hvor hatideologier har vind i seilene over hele Europa.