Norges Bank må rope høyere om hva som står på spill

«Men jeg skjønner det ikke. Det virker jo ikke!»

Hun som står bak meg i kassen på butikken er det tredje mennesket bare den uken som stopper meg og stiller nesten nøyaktig samme spørsmålet; Hvorfor fortsetter Norges Bank å sette opp renten, når det «ikke funker likevel»?

Norges Bank har satt opp renten 11 ganger siden de startet med rentehevinger fra 0-nivået høsten 2021. Fire av rentehevingene har vært «doble», altså 0,5 prosentpoeng. De andre har vært «vanlige» på 0,25 prosentpoeng.

Det har gått i et rasende tempo. Til høsten må de fleste av oss regne med en boliglånsrente på 5,5 prosent. Det betyr 55.000 i rentekostnader i året, per million du har i lån (før skatt). Det merkes, og det svir.

Målet er å få kontroll på prisveksten, og styre den ned mot målet på 2 prosent. Akkurat nå er den på 6,7 prosent, altså milevis over. Derav oppfatningen av at «det virker ikke».

Hva er det som skjer?

Å være økonomikommentator i NRK gir meg et litt annerledes utgangspunkt for å komme i kontakt med folk, og forstå hva de lurer på om økonomi. Og en tur på butikken kan gi meg helt ny innsikt. I det siste har det vært helt ekstremt. Folk er frustrert, men også sinna, over de økte rentene.

De prikker meg på ryggen og nærmest roper: Hva er det som skjer?

Og det har fått meg til å tenke at her har Norges Bank en jobb å gjøre med hvordan de kommuniserer.

Folk kan tåle en del når de forstår og anerkjenner grunnen til at ting skjer. Men når de ikke forstår, da blir det verre. Å ikke forstå noe, kan gi en følelse av utilstrekkelighet. Noen ganger kan det å ikke forstå noe skape frykt eller usikkerhet, spesielt hvis det er knyttet til noe viktig.

Økonomi handler om kontroll

Økonomi er viktig for folk, spesielt når man kjenner at kontoen blir mer og mer slunken.

Økonomi er ofte noe folk føler at de burde ha kontroll over. Når de nærmest over natten har mindre penger til rådighet enn de trenger eller er vant til, kan dette skape en følelse av maktesløshet og frustrasjon. Noen må endre livsstil. Det er krevende i et samfunn med en forventning om økonomisk suksess. Hvis noen ikke klarer å opprettholde dette, kan de føle seg skyldige eller skamme seg.

Og hvis mange ikke forstår hvorfor det er nødvendig at Norges Bank kjører på med renteheving etter renteheving, da går det på tilliten løs. Og det virker det som at banken har undervurdert, selv om det ikke skal stå på forsøkene fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

På pressekonferansen forrige uke, gjorde hun et realt forsøk på å anerkjenne folks økonomiske smerte – rett etter at hun hadde levert en dobbel renteheving:

«En høyere rente, sammen med en rekke andre varer og tjenester, vil bidra til at mange får en strammere økonomi. Og en del vil måtte redusere forbruket, og det vil være krevende».

Og:

«Jeg forstår at det vil være krevende for mange. De aller fleste husholdninger har økonomi til å håndtere økte renteutgifter, selv om det vil bety at mange må redusere forbruket»

Streit for økonomer

Forklaringen var, for de fleste økonomer, helt streit og rett frem:

«Ved å heve renten bidrar vi til at prisveksten kommer ned. Og det er også det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å sørge for høy sysselsetting og en stabil økonomi».

Og:

«Hvis vi ikke hever renten nå, eller hever renten for lite, risikerer vi at prisveksten holder seg høy. Og får vi prisveksten ned, så vil husholdningenes kjøpekraft bedres.

Ja, for økonomer, som meg selv, er dette grei skuring og standard økonomisk teori.

Men for folk flest? Neppe.

Hverken tonefallet eller valg av ord når inn til vanlige folk, med helt vanlig økonomisk forståelse. Wolden Bache klarer ikke helt å formidle hva som virkelig står på spill, og går glipp av gylne anledninger til å virkelig få ut budskapet:

Hva hadde vi risikert dersom vi ikke hadde servert alle disse rentehevingene? Jo, enda større rentehevinger senere, kanskje på ti til tolv prosent. Her er det bare å tenke på et tall, det hadde blitt grusomt.

Og hva hadde skjedd med kronen, dersom vi ikke hadde gjort noe? En euro på 20 kroner, kanskje. Eller en dollar på 19. God sommer.

Mandat og rolleforståelse

For Norges Bank handler det sannsynligvis mye om mandatet og rolleforståelse. Deres jobb er å holde inflasjonen lav og stabil over tid, og informere offentligheten om virkemidlene. Det gjør de.

Vi er inne i en tid nå der det er umulig å være en populær sentralbanksjef, og vi skal være glade for at Ida Wolden Bache bryr seg mer om prisvekst, enn om å være populær.

Man kan likevel argumentere for at det kan være rom for å tolke mandatet litt bredere, der det blir lagt enda mer vekt på solid forankring av pengepolitikken hos folk, gjennom klarere og sterkere kommunikasjon. Det er ikke sikkert at alt hadde blitt løst med mer patos, men det hadde nok ikke skadet.

I høst etterlyste sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank «corona-pressekonferanser» om renten. Han sa til E24 at banken ikke klarte å formidle alvoret i den «enormt spesielle» situasjonen norsk økonomi står i. Det argumentet gjelder fortsatt.

Tillit gir økonomisk stabilitet

Så kan man stille spørsmålet, betyr det noe om folk forstår hva Norges Bank gjør og hvorfor de gjør det? Jeg mener ja, av en rekke grunner:

• Sentralbanken er en av de aller viktigste samfunnsinstitusjonene vi har, og den som kanskje har størst påvirkning på lommeboken vår.
• Tillit til sentralbanken er avgjørende for økonomisk stabilitet. Når folk forstår hva sentralbanken gjør, hvorfor de gjør det, og hvordan det påvirker økonomien, er det mer sannsynlig at de har tillit til institusjonen.
• Hvis man forstår hvorfor rentene øker, kan man ta mer informerte beslutninger om lån, sparing, investeringer og boligkjøp. Vet man at rentene skal mye opp fremover, kan det hende at man ikke kjøper en for dyr bolig for eksempel.
• Å forstå sentralbankens handlinger er en del av en bredere økonomisk utdanning, som kan bidra til at folk forstå hvordan økonomien fungerer, og hvordan økonomisk politikk påvirker dem.
• Klarhet og forutsigbarhet i pengepolitikken, som kommer fra god kommunikasjon og forståelse, kan bidra til en mer stabil økonomi. Uforutsigbarhet og misforståelser kan føre til økonomisk ustabilitet.

Må få frem alvoret

Så hva er løsningen?

En del av den ligger i klarere og mer tilgjengelig kommunikasjon fra Norges Bank, der de viser frem hva som virkelig står på spill, som renter på tolv prosent og en euro på 20 kroner.

Vi kan også som forbrukere utfordre oss selv til å lære mer, stille spørsmål og søke informasjon. Kunnskap gir makt, og det er spesielt sant når det kommer til vår økonomi.

Økonomikommentatorer, som meg, har også et ansvar her. Vi kan bidra til å oversette komplekse økonomiske begreper og beslutninger til språk som folk flest kan forstå.

Økt forståelse vil ikke nødvendigvis fjerne frustrasjonen over høyere renter og strammere budsjett. Men det kan hjelpe oss til å se det større bildet, og forstå hvorfor disse avgjørelsene tas.