Kronikk

Norge henger etter

Finansmyndighetene må fornye seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hvis ikke taper vi tusenvis av arbeidsplasser.

Apple Pay til Norge

Ny teknologi og nye forretningsmodeller fører til endringer i hele økosystemet for finans, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser betalingsløsningen Apple Pay, som ble lansert av Nordea i juni.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det kommer nye løsninger for betaling, identitetssjekk, sparing og investering basert på teknologi. Dette er bransjen vi kaller fintech.

Norge kan få en sentral rolle i Europas fintechrevolusjon.

Det vil kreve mye av næringen, men det vil også kreve en omfattende kultur- og kompetanseendring hos norske finansmyndigheter.

Alternativet er at Norge går glipp av en åpenbar vekstnæring, verdiskapning og tusenvis av arbeidsplasser.

Finansnæringen er ikke som den var for bare fem eller ti år siden.

Norge kan få en sentral rolle i Europas fintechrevolusjon.

Tradisjonelle banker endrer seg og er i ferd med å bli tunge teknologiaktører. I tillegg finnes det et mylder av små og mellomstore finansaktører hvor de fleste er under fem år gamle.

Disse lever side om side med tradisjonelle banker.

Et finanstilsyn i utakt

Ny teknologi og nye forretningsmodeller fører til endringer i hele økosystemet for finans. Derfor endres også kompetansekravene for en karriere innfor finans.

Bankenes egne forretningsmodeller endres og det endrer kundenes forventninger til hva en finansiell tjeneste er.

Det endrer samfunnet.

Tiden er overmoden for at også myndighetene endrer sin tilnærming til denne næringen.

Et stort problem for norske banker og fintech-aktører, er at finansmyndighetene ikke klarer å endre seg i takt med næringen de regulerer.

En liten norsk fintech-aktør i oppstartsfasen, møter i dag et finanstilsyn som ikke har nødvendig teknologikompetanse eller forståelse for nye digitale tjenester.

Og de bruker opptil seks måneder på å behandle en søknad om tillatelse til å operere i markedet.

For en stor bank kan det være overkommelig å vente så lenge. For en nystartet bedrift uten andre inntekter, betyr det ofte kroken på døren.

Spillet er for lengst i gang om hvor i verden de sentrale fintech miljøene kommer til å vokse frem.

I mange andre land, både i Norden, Europa og ellers i verden, gjør myndighetene det de kan for å tilrettelegge for den nye digitale finansnæringen.

Spillet er for lengst i gang om hvor i verden de sentrale fintech-miljøene kommer til å vokse frem.

Finanstilsynene har en sentral rolle i dette spillet.

Et tilsyn med høy teknologikompetanse kan gi et solid bidrag til et sterkt og attraktivt fintech-miljø.

De må forstå behovene til de nye aktørene, og jobbe tett og godt med bedriftene for best mulig utvikling.

Dette har de forstått både i Sverige, Danmark og Finland.

På hver sin måte har myndighetene tilrettelagt for rådgiving og tilsyn som fungerer godt for de nye, fremvoksende fintech-aktørene.

Alle muligheter

Norge har et finansielt system som er blant de beste i verden. Vi er unike fordi bankene har en tradisjon for å samarbeide.

Det samarbeides om grunnleggende infrastruktur og de konkurrerer seg imellom om priser og tjenester på toppen av denne felles infrastrukturen.

Finansnæringen er ikke som den var for bare fem eller ti år siden.

Derfor har norsk finansnæring kunnet utvikle et av verdens mest effektive finanssystemer. Selv om næringens størrelse målt som andel av bruttonasjonalproduktet er liten sammenlignet med de fleste andre land.

Men finansnæringen i Norge, i motsetningen til i svært mange andre sammenlignbare land, nyter stor tillit. Norge er et transparent samfunn.

Vi er blant de mest digitaliserte og teknologisk avanserte landene i verden.

Det meste ligger til rette for at Norge kan bli et svært attraktivt utgangspunkt for en sterk fintech-næring.

Konkurransen er beinhard.

Mulighetene for høy verdiskaping, nye bedrifter og arbeidsplasser, sterke kompetansemiljøer og norsk finansteknologi som eksportvare er stor.

Konkurransen er beinhard. Men vi kan nå langt om norske finansmyndigheter med Finansdepartementet i spissen tar grep og ønsker en slik utvikling.

Lar vi være å gjøre noe, overlater vi verdiskapningen og arbeidsplassene til amerikanske og kinesiske IT-giganter, eller oppstartsselskaper som vokser ut av Liechtenstein, Singapore og Malta. Også Sverige og Danmark melder seg nå på og vokser frem i fintech bransjen.

Dårlig tid

Stortinget ligger et hestehode foran regjeringen. I Finansmarkedsmeldingen som ble vedtatt tidligere denne måneden ber alle partier (med unntak av Rødt) regjeringen om å sikre konkurransekraften til norsk fintech ved å opprette en regulatorisk sandkasse.

Dette er en ordning der fintechbedrifter kan søke om å få teste løsningene sine i begrenset omfang i markedet under nært oppsyn av Finanstilsynet.

På den måten får fintech-bedriftene testet responsen i markedet. Og tilsynet vil få verdifull kompetanse om teknologi og kan vurdere hvilke effekter nye tjenester har for det viktige arbeidet med å sikre kunder, finansnæring og den finansielle stabiliteten i et marked i store endringer.

Tiden er overmoden for at også myndighetene endrer sin tilnærming til denne næringen.

Det haster.

Regulatoriske sandkasser, som var et banebrytende fenomen for bare et år siden, er nå et veletablert verktøy i mange land.

Et titalls regulatoriske sandkasser er i dag etablert over hele verden, og mange flere er på vei. Flere tilsyn har igangsatt samtaler om samarbeid på tvers av disse sandkassene.

IKT-Norge og Finans Norge leverte i desember 2017 en rapport om en regulatorisk sandkasse til Finansdepartementet.

Foreløpig har ingen konkrete tiltak kommet på plass.

Tiden renner fra oss. Norske myndigheter må komme ordentlig på banen og tilrettelegge for at Norge får et komplett fintech-økosystem, inkludert et tilsyn som endrer og tilpasser seg den nye verden vi lever i.

Finansdepartementet må som et minimum sørge for at Norge har en regulatorisk sandkasse etablert innen utgangen av 2018.

Følg NRK Debatt på Facebook