NRK Meny
Kronikk

Når studentbobla blir et bur

Forskning viser at studenter sliter psykisk, og at det bare blir verre. Likevel er det lite åpenhet om press og frykten for å ikke lykkes.

Beautiful teenager girl depressed sitting on the floor outdoor

20 prosent av norske studenter oppgir at de sliter med betydelige psykiske problemer. Alle har et ansvar for å tørre å snakke åpent om dette, mener kronikkforfatteren.

Studietiden er den perioden i livet hvor man skal være på sitt frieste, sprekeste og lykkeligste. Sannheten er at mange av oss studenter kjenner på det motsatte.

Press fra alle kanter, følelsen av å ikke strekke til eller være god nok. Selv om dette gjelder mange av oss, blir det sjeldent et samtaleemne i vennegjengen. Kanskje nettopp i frykt for å fremstå som mislykket. Jeg tror at mer åpenhet om disse følelsene kan gjøre det langt lettere å nyte tiden som student.

LES OGSÅ: De flinke barnas sorg

Fra trygg tilværelse til selvstendig

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2011 viser at studenter oftere sliter med psykiske problemer enn andre på samme alder. Dette gjelder om lag 15 prosent av studentmassen. Lav studiemestring, redusert livskvalitet og ensomhet står sentralt. Resultatene fra Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at antallet studenter med psykiske lidelser har økt de siste årene. Aller verst er det blant førsteårsstudentene, hvor 20 prosent av studentene oppgir at de sliter med betydelige psykiske problemer.

Det viser seg å være umulig å bli den perfekte studenten du trodde du kunne bli.

Heidi Fuglesang

Det skjer store forandringer i livet når man går fra en trygg tilværelse hjemme hos foreldrene sine, til å bli en selvstendig voksen i en annen by. I starten av denne perioden er det lett å føle seg uovervinnelig. Nå skal vi finne ut hvem vi er, skape vårt eget liv og ikke minst ta ansvar for oss selv. Vi starter med blanke ark og blir kjent med nye og mer spennende mennesker. Vi kan drikke, diskutere, sitte lenge oppe og ta igjen lesingen til helgen.

LES OGSÅ: Ikke alle bør ta høyere utdanning

Elefanten i rommet

Så blir vi innhentet av virkeligheten. De store kontrastene og motsetningene. Det viser seg å være umulig å bli den perfekte studenten du trodde du kunne bli. Å drikke øl hver kveld går ikke hånd i hånd med å få A på eksamen. Eller en perfekt bikinikropp. Dersom du likevel skulle klare dette kunststykket, er det likevel ikke godt nok. Du skal nemlig også fylle opp CV-en med frivillige verv og relevant jobberfaring. Dersom du også skulle klare dette, sitt supermenneske, er du sikkert singel. Da vil du ende opp som ensom og barnløs.

LES OGSÅ: «Se hvor flink jeg er»

Vi ender opp med å sitte på hver vår kant med et usant og usunt bilde av hvor perfekte alle andres liv er.

Heidi Fuglesang

Omtrent en gang i måneden møtes vi hjemme hos meg, en gjeng med gode venninner i akkurat samme livssituasjon. Vi kjenner alle på dette presset, vi tenker alle på det før vi sovner om kvelden og vi lurer hver dag på hvordan vi skal kunne bli vellykkede mennesker. Likevel er det ingen som tørr å peke på elefanten i rommet når vi møtes. Det er ingen som vil innrømme at de er stresset, bekymret eller redd for å mislykkes. I stedet åpner vi en flaske vin, later som vi har full kontroll og planlegger neste års nyttårsfeiring.

Vi lager en falsk virkelighet, og det er vår egen skyld. Når vi ikke tør å sette ord på våre egne tanker og følelser, er det heller ingen andre som gjør det. Vi ender opp med å sitte på hver vår kant med et usant og usunt bilde av hvor perfekte alle andres liv er.

LES OGSÅ: Talenteliten – en sammensvergelse?

Flinke pike på utsiden

Samfunnet har diagnostisert oss med et «flink pike-syndrom». Men i stedet for å være flinke piker ødelegger vi for oss selv og de rundt oss. Vi skaper illusjoner om hverandres tilværelse og lykke. Vi er flinke piker på utsiden, men stresset, bekymret og misunnelige på innsiden.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Illusjoner om falsk lykke må identifiseres og de skyhøye forventninger må settes ord på.

Heidi Fuglesang

Neste gang vi møtes hjemme oss meg, jeg og de andre flinke pikene, skal elefanten skytes. Illusjoner om falsk lykke må identifiseres og de skyhøye forventninger må settes ord på. Vi kommer til å innse at alle har problemer med å nå de målene vi har satt oss, og at vi alle sliter med følelsen av å ikke strekke til. Det skal selvfølgelig alltid være rom for applaus for personlige seire hjemme hos meg, men det skal være like mye rom for å dele et nederlag.

For sannheten er at vi ikke har råd til et psykologtilbud til alle studenter. Vi har ikke råd til at enda flere dropper ut av studiene. Og vi har i alle fall ikke råd til å miste noen av vennene våre. Så vær den i vennegjengen som tørr å si at du ikke er perfekt. Jeg tror du vil hjelpe flere enn deg selv.