Det var torsdagen da Oslo lufthavn måtte innse at all verdens brøyting ikke kunne holde flytrafikken i gang, siden pilotene ikke lenger kunne se lysene fra rullebanen.
Tog og busser sto. Bilister, syklister og fotgjengere slet med å komme seg frem.
Fra Oslo tingrett kunngjorde dommeren sin konklusjon av et lite omtalt klimasøksmål:
Tingretten mener staten har brutt loven ved å åpne for oljeutvinning på Breidablikk, Yggdrasil og Tyvring. I løpet av levetiden kan feltene føre til utslipp ti ganger det Norge slipper ut hvert år.
Vi må få mer informasjon om hva norsk oljeleting har å si for snøen som faller, snøen som smelter, temperatur og tørke – både i verden og her hjemme – før nye tillatelser kan gis, mente Tingretten.
Staten har nå anket dommen, og miljøorganisasjonene sier de er klar til omkamp i Lagmannsretten.
En kamp om fakta
Siden Høyesterett frikjente staten i det opprinnelige klimasøksmålet i 2020, har vi fått enda mer kunnskap om sammenhengen mellom det stadig mer ekstreme været, og utslipp av klimagasser som CO₂.
Retten fikk høre at FNs klimapanel nå sier klimaendringene ikke lenger er noe vi venter i fremtiden. De er her, her og nå.
Men vi vet ikke hvordan disse konkrete oljefeltene vil bidra til et stadig villere klima. Der har ikke staten vist konsekvensene av at oljen forbrennes i det hele tatt. Det får hard kritikk fra Tingretten.
Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten etter at tre felter ble åpnet for utvinning.
Foto: Emilie Holtet / NTBDet staten har undersøkt, er hva som vil skje hvis Norge slutter å utvinne olje og gass. Funnene sjokkerte i valgkampen 2021: Analysebyrået Rystad Energy konkluderte at norsk oljestans vil øke verdens utslipp. Kort fortalt fordi andre vil møte etterspørselen med å produsere mer olje og gass på en mindre klimavennlig måte.
Miljøorganisasjonene bestilte sin egen fagrapport, som hadde motsatt konklusjon.
Det koker ned til et spørsmål om hva som må komme først. Skal vi kutte produksjonen av olje og gass, og håpe at etterspørselen går over på andre energiformer? Kritikerne mener det bare vil føre til at andre land produserer oljen i stedet. Eller skal vi legge om samfunnet til å trenge mindre fossil energi, og vente på at produksjonen går ned deretter.
Hvis tingrettsdommen blir stående, må staten gå langt mer detaljert til verks for å vise hva utslippene får å si for klima både i Norge og i resten av verden.
Yggdrasil-feltet består av olje, gass og NGL. Man regner med å kunne hente ut rundt 140 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter fra feltet, noe som kan fære til utslipp av 365 millioner tonn CO₂ i løpet av de 25 årene feltet skal operere, ifølge dommen.
Illustrasjon: Aker BPKan ikke kutte i blinde
At Norge ikke finregner på hva som skjer med oljen vi selger ut av landet, er kanskje ikke så rart.
Ingen kan alene gjøre nok i klimakampen. Derfor legger Parisavtalen opp til at alle skal kutte, stadig kutte mer og rapportere om sine utslipp. Målet er å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
For Norges del, handler olje- og gassutslippene først og fremst om utslipp fra selve utvinningen. Hva andre land slipper ut når de bruker den samme oljen, har vært deres ansvar.
Tingretten sier det ikke er nok. Høyesterettsdommen må bety at Norge også må vise hvilke konsekvenser forbrenningen av oljen får, mener retten.
Det føyer seg inn i rekken av økt press på at Norge må ta inn over seg at rikdommen vår har konsekvenser også utenfor våre grenser.
Til FN melder vi i inn utslipp tilsvarende rundt 50 millioner tonn CO₂. Regner vi med utslippene av at norsk olje og gass forbrennes, kan tallet tidobles til rundt 500 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge det regjeringsoppnevnte Klimautvalget.
De mener Norge trenger et eget mål for slike utslipp – og har bedt regjeringen stanse all olje- og gassleting i påvente av en plan for hvordan man kan fortsette leting og samtidig nå klimamålene.
Klimautvalgets leder Martin Skancke, her sammen med visesentralbanksjef Egil Matsen under et foredrag om klimarisiko.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBAvgjøres ikke i rettssalen
Når vi nå nærmer oss 2030, er vi så langt unna klimamålene Norge og verden har satt seg, at få tror de kan nås:
- Verden skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Året vi har bak oss ble beregnet til 1,48 grader varmere enn førindustriell tid.
- Norges bidrag er å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Så langt har vi kuttet rundt 5 prosent, og det er seks år igjen.
- 55 prosent-målet er bare starten. I 2050 skal så å si alle utslipp være borte – det vi ikke klarer å kutte, må vi fange opp igjen selv.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var den eneste som rakk opp hånden da Fredrik Solvang spurte hvem som tror vi når klimamålene under Arendalsuka.
Det politiske flertallet ønsker ikke å slutte med norsk oljeproduksjon. Ulike regjeringer og stortingsflertall har holdt fast ved at omstillingen bort fra olje og gass må komme før vi slutter å utvinne mer.
Det endrer seg ikke, selv hvis Oslo tingretts dom blir stående. Til syvende og sist avgjøres ikke klimasaken i rettssalen.
Den avgjøres av summen av alle valg vi og verden tar de neste årene.
