I disse dager er det kamper i Tripoli, og situasjonen langs grensen i nord er spent, med angrep fra både den syriske hæren og opposisjonen inn i Libanon.
2011 skulle til å bli det beste året på lenge. Endelig hadde Libanon, etter at å ha vært selve prototypen på en ødeleggende borgerkrig i flere tiår, kjempet seg tilbake på bena. Man gledet seg over økonomisk vekst og en generell stabilitet som alle gruppene i dette mangfoldige samfunnet lenge hadde lengtet etter. Slik ble det ikke.
Borgerkrigen endret alt
Våren 2011 ankom de første flyktningene fra Syria. I starten var det kun noen få. Året etter ble flere enn 15.000 flyktninger registrert. Deretter endret alt seg. I dag – nok ett år senere – er det over 515.000 registrerte flyktninger fra Syria i Libanon. I realiteten er det minst en halv million til, hvis man regner med syriske gjestearbeidere som bodde i Libanon før borgerkrigen i hjemlandet brøt ut. Én av fem personer som bor i Libanon nå er derfor fra Syria. Flesteparten av disse har ikke mulighet til å reise trygt hjem. I tillegg er framskrivinger for resten av året oppløftende: Man forventer at over én millioner mennesker vil være registrert som flyktninger i Libanon.
Det libanesiske folk er vant til at det er mange syrere her. Syria har tidligere vært Libanons selvutnevnte beskytter, mange syrere har også kommet til landet som billig arbeidskraft innen jordbruket og på byggeplassene.
Borgerkrigen i Syria endret alt. Både det enorme antallet flyktninger og konflikten i seg selv har store politiske og økonomiske konsekvenser i Libanon.
LES OGSÅ: Assad åpner for fredssamtaler
Dårlig rustet
Så langt får flesteparten av de syriske flyktningene husrom i vertssamfunn. Noen betaler leie, andre får bo gratis hos vertsfamilien sin. Fra et rent humanitært ståsted er dette å foretrekke framfor tradisjonelle leirer. Innkvartering i lokalsamfunn kan i mye større grad gi flyktningene en tilnærmet normal hverdag. At man har fulgt denne linjen, må til dels forstås ut fra erfaringen med de 500.000 palestinerne som har ventet her i 65 år etter fordrivelsen – enkelt sagt: Bygger vi leir, så blir de her.
Når det er sagt, så kommer de fleste Syria-flyktningene til Libanons fattigste områder, som er dårlig rustet til å ta dem imot. Flere steder er flyktningene nå i flertall, de fastboende i mindretall. På tross av Libanons beskjedne størrelse, så er det en vanskelig oppgave å skulle identifisere og bistå flyktninger i bortimot hver eneste landsby. Over 4000 ankommer hver eneste dag, og nå er tiden mer enn moden for å etablere leirløsninger som sikrer at de vanskeligst stilte kan bistås best mulig.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Stigende arbeidsledighet
I årene før den syriske borgerkrigen sørget stabilitet og økning i utenlandske investeringer medvind for en etterlengtet, økonomisk opptur. Velstående gjester fra Gulfen la igjen store penger på ferieopphold i Libanon. Siden utbruddet av krigen i Syria har nedgangstider preget landet. Utenlandske investeringer har sunket, byggebransjen sliter og turismen fra Gulfen er i praksis utradert. Sammen med økte priser på import og en redusert eksport på grunn av stengte veier østover, har dette resultert i raskt stigende arbeidsledighet. At disse faktorene faller sammen i tid med at landet skal håndtere det store og fortsatt voksende antallet flyktninger er dårlig nytt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Libanon og landets innbyggere fortjener mye ros for å holde grenser og hjem åpne for sivile på flukt fra krigen i nabolandet. Enkelte aktører har lagt merke til den massive belastningen det lille landet har tatt, både økonomisk og politisk, ved å ta i mot en halv million flyktninger på litt over to år. Like fullt er det fortsatt altfor mange som ikke kjenner eller som også bevisst ignorerer hva som står på spill for Libanon.
LES: Utfordringar i kø i Syria etter EU-avgjerd
Tusen takk – og så?
Fakta ligger på bordet for dem som ønsker å se det: Libanon har det absolutt høyeste antallet flyktninger sammenliknet med nabolandene. Det er også det minste landet og med en av regionens mest komplekse, politiske situasjoner. De økende spenningene mellom en lokalbefolkning preget av økende arbeidsledighet og fattigdom, og deres syriske gjester vil sannsynligvis kunne eskalere. Spenninger som trigges av begrensede ressurser vil sannsynligvis få sekteriske overtoner. Ved å ikke erkjenne Libanons byrde og gi landet den nødvendige støtten for å bære den, vil man helt klart sette på spill landets evne til fortsatt å være et sted hvor flyktninger kan søke ly.
Libanon står nå i fare for å ikke lenger kunne ta imot syriske flyktninger på en betryggende måte, samtidig som at flyktningkrisen og andre utfordringer relatert til nabolandets borgerkrig kan føre til uro, vold og i verste fall en ny, væpnet konflikt. Det er akutt behov for en økning i støtten til både flyktninger, vertssamfunn og libanesere som huser flyktninger i Libanon. Det er i ingens interesse at Libanon bryter sammen under vekten av sin gjestfrihet.
