Kronikk

Myndighetenes råd gjør folk uføre

Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.

Lege og pasient på legekontor (illustrasjonsbilde)

Økningen av antall uføretrygdede viser at vi har en total svikt i helsevesenet, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: wavebreakmedia / Shutterstock/NTB

Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit.

Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner.

Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid. Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet.

Pasientene er syke og ønsker inderlig å bli friske, arbeide og delta i samfunnet. Problemet er at stadig flere blir kronisk syke. Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom.

Befolkningen har lydig fulgt myndighetenes råd og er derfor blitt påført sykdom.

Det mest åpenbare eksemplet på myndighetspåført sykdom er kostholdsrådene til pasienter med diabetes type 2.

I en årrekke har helsemyndighetene anbefalt diabetikere å begrense inntaket av fett og øke inntaket av stivelsesrike matvarer.

Å anbefale et høyt inntak av stivelse til pasienter med diabetes gir et unødig høyt blodsukkernivå. Det kan gi komplikasjoner ved diabetes.

Et annet eksempel er overvekt og fedme. Ny forskning viser at et høyt inntak av karbohydrater fører til at kroppen omdanner karbohydrater til fett. Denne prosessen er tett knyttet til utvikling av insulinresistens, metabolsk syndrom og en rekke andre sykdommer.

Antallet unge uføre er doblet siden 2013

Regjeringen har som mål at inntaket av grove kornprodukter skal øke med 20 prosent fra 2017 til 2021. De vil at befolkningen skal spise enda mer karbohydrater. I tillegg medfører det økt eksponering for gluten.

Bekymrer det ikke regjeringen av vi har en tredobling i forekomsten av cøliaki etter 2000?

Gluten er en nødvendig forutsetning for å utvikle cøliaki. Forekomsten av cøliaki er koblet til forekomst av flere andre autoimmune sykdommer.
Gluten er også satt i sammenheng med psykisk sykdom. Den store økningen av psykisk sykdom blant unge kan være relatert til endring av matvaner.

Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.

Dogmet om at vi kunne unngå livsstilssykdommer hvis befolkningen spiste mindre fett og mer stivelsesrike matvarer var kanskje fornuftig da margariner var fulle av transfett som forårsaket hjerteinfarkt og kreft.

Etter innført begrensning av transfett i 2014 står dette dogmet for fall.

Det som driver epidemien av overvekt, fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft, autoimmune sykdommer, irritabel tarmsyndrom, fibromyalgi, og kanskje også psykisk sykdom og ME, er regjeringens anbefalinger om et høyt inntak av karbohydrater og lite fett.

Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet.

Befolkningen har lydig fulgt myndighetenes råd og er derfor blitt påført sykdom.

I sommer tok Dagsnytt 18 opp ulike tiltak for å motvirke økningen av unge uføre. Debatten fulgte kjente linjer: Arbeiderpartiets løsning var å få unge uføretrygdede ut i arbeid. Høyre mener at løsningen ligger i å redusere ytelsene til unge og på den måten «avvikle en passiviserende trygd» som blir kalt et «rullebånd ut av arbeidslivet». Ingen av politikerne forholder seg til at uføretrygd faktisk er en følge av kronisk sykdom.

Økningen av antall uføretrygdede viser etter min mening at vi har en total svikt i helsevesenet.

Som samfunn er vi nødt til å adressere problemstillingen med åpenhet. Ikke med politiske fordommer.