Elevene lærer mer og flere fullfører og består i norsk skole. Etter innføringen av Kunnskapsløftet er vi på rett vei. Vi er imidlertid ikke i mål, og flere må få møte en god skole hvor lærerne får mulighet til å være lærer.
Høyre i regjering er derfor godt i gang med en rekke tiltak hvor lærerne og skolene, gjennom økt tillit og ansvar, skal gi oss en enda bedre skole.
I et innlegg på NRK Ytring forsøker Arbeiderpartiet seg på en historiefortelling om at regjeringen sammen med KrF ikke vil være med på en tillitsreform i norsk skole. De vil ha mindre politisk innblanding, mindre prøver og rapporteringer hevder de. Samtidig var de nylig med på å vedta én time fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen og gikk ved høstens valg inn for nye tiltak som ville gitt flere obligatoriske kartleggingsprøver og mer rapportering.
Mindre detaljstyring
Her er kjernen i tillitsspørsmålet. Tillit kan ikke vedtas på Stortinget, det må bygges opp gjennom konkret handling og ved å gi rom for lærere, skoleledere og gode skoleeiere til å arbeide godt sammen. I så måte er det langt mellom liv og lære i Arbeiderpartiet. Ingen betviler at fysisk aktivitet er bra for elevene, men når Stortinget vedtar krav til fysisk aktive oppgaver i undervisningen, så detaljstyres lærerne.
Samtidig vet man ikke hva dette gjør for elevenes læring og innholdet i fagene som undervises. Dette kan vise seg å være problematisk.
Til sammenligning vedtar vi ikke hvor mange minutter man skal bruke digitale verktøy til undervisningen, selv om både digitale ferdigheter og digitale verktøy blir stadig mer sentralt i skolen. Skolebibliotek er også viktig, men det trenger ikke være en god idé at lærerne skal rapportere hvor ofte bibliotekene brukes. Det er lett å forstå hvorfor detaljstyring og nye rapporteringskrav i skolen oppstår. Det mangler ikke på gode intensjoner, men på veien kan vi tape fokuset som bidrar til å skape en bedre skole for barna våre.
Både lærerne og skolene må få mer tid til å prioritere elevene og muligheter til å gi tilpasset opplæring. Lærerne må få muligheten til å være lærer, for alle elevene i sin klasse.
Tillit gjennom handling
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets forslag «tillitsreform» var ikke spesielt konkret og omfattet alt i skolen. Norsk skole trenger ikke stortingspolitikere som kommer med gode intensjoner og kaller det en reform hver gang de skal vise handlekraft. De trenger politikere som lanserer konkrete tiltak.
I dag opplever mange lærere at de må haste seg gjennom pensum og at de ikke får tid til å følge opp hver eneste elev. Dette ønsker Høyre i regjering å gjøre noe med. Gjennom fagfornyelsen er regjeringen allerede i gang med en av de største satsingene siden Kunnskapsløftet. Sammen med lærere og aktørene i utdanningssektoren jobber vi frem nye læreplaner som skal ha færre kompetansemål, gi rom for mer dybdelæring og mer variert undervisning. Målet er varig kunnskap hos den enkelte elev.
Dette flytter mer frihet over og legger større ansvar på lærerprofesjonen når undervisningsopplegg skal utarbeides. Fagfornyelsen er dermed et viktig tillitsløft. Dette er tillit gjennom handling, ikke bare på papiret vedtatt av Stortinget.
I tillegg vil skolene til barna våre få langt flere lærere inn i klasserommene. Sammen med KrF leverer regjeringen satsinger som skaper ytterligere muligheter for tidlig innsats og tilpasset undervisning.
Vi starter også et nytt arbeid for å redusere tidstyver i norsk skole. Sammen med KS og andre aktører i Skole-Norge skal regjeringen ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine krav til rapportering.
Vi er også i gang med å revidere opplæringsloven, samt forenkle lover og forskrifter. Målet er at loven skal være lettere å forstå og bidra til at lærere og skoler ikke rapporterer unødig og dokumenterer så mye som de gjør i dag. Mange av rapporteringskravene er nemlig selvpåført i frykt for senere tilsyn og kontroller.
Dette er ikke bare gode intensjoner, men konkrete tiltak for å styrke lærernes profesjonelle handlingsrom.
Gode lærere og skoleeiere
En god skole skapes ikke med detaljstyring fra Stortinget. Det skapes heller ikke ved å låse døren til hvert enkelt klasserom. Det gjør det vanskelig å hjelpe de som trenger hjelp, og å lære fra dem som er gode. En god skole krever profesjonelle kommuner og fylkeskommuner som følger opp skolene sine, god skoleledelse og viktigst av alt, dyktige lærere som får mulighet og tid til å samarbeide, diskutere og utvikle god pedagogisk praksis i fellesskap.
Det er fortsatt for store forskjeller mellom skoler og innad på skolene. Det største problemet i dag er ikke at kommunene som skoleeiere er for aktive, men at mange skoleeiere er fraværende og ikke støtter oppunder arbeidet som lærerne gjør på hver enkelt skole. Derfor har det vært viktig for Høyre å følge opp de kommunene som har svake resultater over tid.
I tillegg til å gi lærerne større handlingsrom, har regjeringen og KrF også tatt flere grep for å styrke lærerrollen. Vi har blant annet innført femårig masterutdanning og tredoblet antall lærere som får etter- og videreutdanning. Det skulle bare mangle at lærere da ikke får muligheten til å bruke sin fagkunnskap.
Lærernes pedagogiske ansvar og tillit er det grunnleggende. Det er lærerne og skolene som skal velge metoder i undervisningen, basert på forskning.
Det er et stort paradoks at Arbeiderpartiet snakker varmt om tillit bare måneder etter at de selv har frontet politikk som går i motsatt retning. Tillit bygges gjennom handling. Da burde de startet med å følge prinsippene i eget forslag.
Følg NRK Debatt på
