NRK Meny
Kronikk

Gi lærerne mer tillit

Nordmenn har tillit til den offentlige skolen. Derfor bør vi også vise mer tillit til lærerne.

Lærer underviser barneskoleelever i gruppe

Å vise lærere og skoleledere større faglig tillit, og ha klare forventninger til at de tar det økte ansvaret de får, er bedre enn å styre med stadig flere mål og mer kontroll, mener kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Mandag 11. juni stoppet høyrepartiene tillitsreformen i skolen, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslo tidligere i vår. Dermed har enda en mulighet til å styrke den offentlige fellesskolen blitt nedstemt.

Over 800 000 elever tropper hver dag opp i norske klasserom. En del av dem går på nederlag etter nederlag i skolen. Noen kjeder seg fordi de ikke får de faglige utfordringene de trenger. Noen må kunne holde en meter i hånda for å skjønne hvor lang meteren er. Andre regner seg frem til det i hodet.

På enkelte skoler har vi mange elever med dårlige norskferdigheter, og på andre skoler har vi mange elever som opplever press og stress rundt prestasjoner og utseende. Mangfold er det normale i den norske skolen.

Vi bør vise mer tillit til lærerne som gjør jobben for elevene hver dag.

Vår tillitsreform handler om å gi skolen mulighet til å møte dette mangfoldet på en bedre måte enn i dag. Ved å gi skoleledere og lærere større makt og myndighet over skolen de jobber på, vil de skape en skoledag som er mer tilpasset behovene til hver enkelt elev. Arbeiderpartiet vil åpne skolen opp for nærmiljø og arbeidsliv, og la elevene lære med både hode og hender gjennom å koble teori og praksis bedre. Men vi vil også anerkjenne at skoleledere og lærere i norsk skole har høy utdanning og lang erfaring.

De trenger politikere som ser dem og gir dem handlingsrom. Men de trenger ikke politikere som detaljerer hverdagen deres. Derfor må vi sette en ny grense mellom fag og politikk. Det vil vi gjøre gjennom en tillitsreform.

Våre forslag inkluderer en faglig gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som består av prøver, eksamener og tilsyn. Høyre-regjeringen har latt systemet gro seg fast og ikke vært villig til å tilpasse kvalitetsvurderingen i skolen til nye tider. Vi foreslår blant annet at skolen skal få større innflytelse over hvilke kartlegginger og prøver de selv skal gjennomføre, basert på faglige vurderinger og situasjonen på hver enkelt skole.

Større rom for pedagogisk, fremfor administrativ, skoleledelse og sterkere profesjonsfellesskap for lærere er også sentralt i tillitsreformen.

Til syvende og sist handler tillitsreformen om hvilken vei vår offentlige fellesskole skal ta. Vi mener skolepolitikken har gått for langt i å detaljere læreres hverdag, i å standardisere hva god opplæring er og i tidlig akademisering av læring.

Samtidig har vi kommet for kort i å bygge opp sterke faglige profesjonsfellesskap blant lærere, i å gi plass til andre yrkesgrupper i skolen og i å gi plass til kreativitet, samarbeid, problemløsing og praktisk arbeid i skolen.

Tillitsreformen handler om hvilken vei vår offentlige fellesskole skal ta.

Selv om antall elever på private skoler har økt kraftig de siste årene, velger de fleste den offentlige fellesskolen. Det er først og fremst en tillitserklæring til lærerne som gjør jobben hver dag ute i klasserommene. Men hvis høyrepartiene hele tiden stopper forslag som vil ta fellesskolen videre, vil de også stoppe utviklingen av fellesskolen.

Et større privat skolemarked kan raskt vokse frem om tilliten til fellesskolen svekkes. Konsekvensen ville vært en oppsplitting av klasserom som i dag speiler samfunnet vårt. Vi vil ikke dit.

En tillitsreform handler ikke om at politikere skal gi fra seg all myndighet over skolen. Vi skal gi skolen retning gjennom et bredt samfunnsmandat og fart gjennom gode rammebetingelser. Men veien må skolen legge selv. Derfor vil vi erstatte gamle styringssystemer med tillitsbasert styring og ledelse.

Et større privat skolemarked kan raskt vokse frem om tilliten til fellesskolen svekkes.

Å vise lærere og skoleledere større faglig tillit, og ha klare forventninger til at de tar det økte ansvaret de får, er bedre enn å styre med stadig flere mål og mer kontroll, dokumentasjon og rapportering.

Nordmenn har høy tillit til den offentlige fellesskolen. Derfor bør vi også vise mer tillit til lærerne som gjør jobben for elevene hver dag ute i norske klasserom.

Det er synd at høyrepartiene ikke vil være med på det.

Følg NRK Debatt på Facebook