Til tross for løfter om en mer diplomatisk holding, ville det være naivt å tro at José Mourinhos forhold til David Moyes kom til å bli rosenrødt. I forkant av kveldens duell har Chelsea-sjefen kastet en ny kanne bensin på Wayne Rooney-bålet.
Følg storkampen i kveld: Manchester United - Chelsea fra kl 21.00
Mourinho har stilt seg uforstående til hvorfor United-fansen skulle mislike ham ettersom London-klubben jakter en spiller som står utenfor lagets førsteelver. Han ble deretter spurt om det var Moyes’ feil at Rooney var misfornøyd.
«Selvfølgelig», svarte Mourinho.
Tonen var roligere enn under de verbale krumspringene for ni år siden, men hensikten var den samme: å legge press på motstanderen, skape interne konflikter og distrahere motspillerne før en storduell. Mourinho har skapt en kamp som utkjempes i et terreng han kjenner best: pressen.
Sir Alex Ferguson var alltid dyktig til å ufarliggjøre slike utspill. Måten Moyes håndterer Mourinho på vil bli hans største test som United-trener.
Halvveis sant
Det er verdt å analysere metodikken bak Mourinhos siste kommentarer. Om han ofte beskrives som en psykolog, bør vi studere ham som nettopp det.
Vinkelen om at Chelsea «kun» ønsker en reservespiller i Rooney kan nærmest leses som en slags grå propaganda. Mourinho spiller på en spesifikk del av situasjonen – som er sann – samtidig som han fullstendig utelukker en annen.
Det er logisk for United å selge Rooney. Spissen ønsker seg vekk, og spiller en mindre rolle i planene til Moyes. Den unevnte faktoren er selvsagt at United ikke ønsker å styrke sine rivaler. Mourinho ignorerer denne delen, og behandler situasjonen som om Chelsea vil gjøre United en tjeneste ved å hente en ubrukelig reservelagsspiller.
På denne måten adresserer Mourinho en situasjon som han selv har rekonstruert og simplifisert. Utspillet er feilplassert, men også delvis sant.
Det samme gjelder beskyldning om at Moyes er den skyldige for Rooneys misnøye, ettersom skotten har nevnt at spissen er andrevalg bak Robin van Persie. Mourinhos kommentar er delvis sann, men ignorerer også faktumet at portugiseren selv har fyrt opp under situasjonen med hyppige uttalelser og gjentatte bud på spissen.
Les også: Derfor vinner Chelsea Premier League
På lag med pressen
Det har selvsagt lite å si om uttalelsene faktisk er fullstendig sanne. I fotballens nyhetsverden er det nærmest irrelevant. Sitatene vil repeteres så ofte at Chelsea-trenerens perspektiv kan true med å overskygge resten av situasjonen.
Enkelte vil studere saker som analyserer og kritiserer. De fleste vil stort sett lese overskriftene.
Det påfølgende steget er særdeles viktig: reaksjonen. Pressen fores av utspill, debatt og konflikt, og journalister vil nå bombardere Moyes med spørsmål som er konstruert til å dra United-sjefen inn i debatten. Hva mener du om Mourinhos utspill? Er det virkelig din feil?
Situasjonen jobber for Mourinho. Han har skapt et scenario hvor han og pressen jobber mot et felles mål: en reaksjon. Han følger en intuitiv strategi som drar fordel av hvordan pressen opererer. Og om Moyes svarer, har han startet en krig som vil utkjempes på Mourinhos premisser.
Om han ikke svarer, finnes det fortsatt konsekvenser. Han kan fremstå som svak og beskyldes for å ikke håndtere situasjonen. Effekten forsterkes av mannen han erstatter: Sir Alex ble ikke stilnet av noen. Spillergruppen er vant med en trener som slåss for laget i hver eneste pressekonferanse. Om Moyes forblir taus, vil kontrasten bli høyst merkbar.
FØLG DEBATTEN: Ytring på facebook
Spørsmål til Rooney
Mourinhos utspill inneholdt også en indirekte referanse til Rooney selv. Treneren snakket på generelt vis, men innholdet var umulig å misforstå.
«Selvsagt må store lag ha spillere som er andrevalg; og de må være store spillere», sa Mourinho. «Poenget er om spillerne er forberedt på å akseptere en slik situasjon».
Sjansene er forholdsvis store for at Rooney leser uttalelsen. Vil så Rooney akseptere en slik situasjon? Svaret gir seg selv.
Dette kan bare fyre opp under spissens ønske om å komme seg vekk. Rooney er en stor profil, og det å bli snakket om som andrevalg må være degraderende. Spillerens representanter ønsker en overgang, og uttalelsen gir dem mer ammunisjon.
Ironisk nok uttalte Mourinho i forrige uke at det ville være uetisk ovenfor United å by på Rooney i forkant av kveldens kamp. Meningen var visstnok å ikke distrahere spilleren. Men med en slik uttalelse klarte Mourinho nettopp det. Nå kan de seneste kommentarene legges til faktumet at Chelsea vil by på spissen etter kampen.
Trykket bygges langsomt opp, og for Rooney blir det vanskelig å holde fokus. For Moyes gjør det en komplisert situasjon enda verre: skotten presses ikke bare av folk utenfor klubben, men også innenfra.
En mesterlig jobb
Det er selvsagt mulig at Rooney-sagaen kan slukne og at han selges i januar. Men det er ikke i Chelseas interesse. Om spilleren selges nå, styrkes Mourinhos mannskap. Om han blir, sitter United med en tikkende bombe som kan distrahere laget i tittelkampen.
Det var dømt til å bli slik. Mourinho går alltid til kamp mot sine rivaler, spesielt i et land hvor han kjenner pressen godt. Kynikerne kan spekulere i om han er bitter over å bli oversett for United-jobben. Sannheten er nok at slike utspill alltid kom til skje.
FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter
De er på ingen måte vanntette. Om dette hadde vært en flytende debatt, ville motargumentene haglet. Men det er ikke poenget. Vinneren av slike dueller bestemmes ikke ut fra hvem som har rett, men hvem som kan bruke debatten til å påvirke andre faktorer til sin fordel.
Mourinho vet dette, og så lenge situasjonen jobber til Chelseas fordel, vil han være fornøyd. Han har gjort en mesterlig jobb i å skape ubalanse hos kveldens motstander, og etter kampen vil Moyes få videre spørsmål om United vil aksepter et nytt bud på Rooney.
Hva som skjer på banen gjenstår selvsagt å se. Én ting er dog sikkert: den psykologiske krigføringen kommer ikke til å stoppe med det første.
