Det har sjelden vært vanskeligere å spå utfallet av en Premier League-sesong.

Samtlige tittelkandidater stiller med nye trenere; stallene virker jevngode, og mye kan fortsatt skje i overgangsvinduet.

Følg sesongens første PL-kamp: Liverpool - Stoke fra kl 13.45

Mourinho kjemper alltid om titler

Enkelte ting er imidlertid lettere å forutse enn andre. Mens de to prosjektene i Manchester kan slå begge veier, fremstår Mourinho som den eneste garantisten for resultater. Portugiseren er som oftest involvert i tittelkampen.

Utenom det virker ingenting sikkert.

Hos Chelseas rivaler er det nemlig mye som skal tilpasses innen kort tid. Både Manuel Pellegrini og David Moyes ankommer nye klubber med nye miljøer. Med hensyn til tittelkampen i Premier League vil begge vandre i ukjent terreng.

Mourinho, på sin side, vil lete etter stien som sist ble vandret i 2005-06 da Chelsea forsvarte tittelen. Han kan fort finne den.

Vinnermentalitet

Seriemesterskap kan vinnes på erfaring, som Sir Alex Ferguson så ofte har vist. Mourinho har vunnet serien i fire land, og innehar fortsatt poengrekorden i Premier League fra 2004-05 da Chelsea vant med 95 poeng. Det ble ett tap og 15 baklengsmål.

Årets sesong blir neppe like storslagen, men Mourinho kan etablere en råsterk vinnermentalitet og bruke sin erfaring i å vinne mesterskap. Det samme kan ikke sies om Moyes. Portugiseren vil vite om fellene som skjuler seg i en lang og tung sesong; han kjenner juleprogrammet, dommerne og hvordan pressen fungerer. Det samme kan ikke sies om Pellegrini.

På banen finnes det styrker og svakheter. Offensivt har Eden Hazard og Oscar funnet seg godt til rette i England, mens André Schürrle blir spennende å følge. Bredden er god på topp – selv om Chelsea fortsatt jakter en spiss – og i forsvar, hvor Mourinho har fire solide midtstoppere.

Bekymringene ligger sentralt på midtbanen. Verken John Obi Mikel, Michael Essien, Ramires eller Frank Lampard passer Mourinhos foretrukne 4-2-3-1-formasjon; ingen innehar den nødvendige blandingen av defensive kvaliteter, posisjonering og mobilitet. Den talentfulle nederlenderen Marco van Ginkel kan bli en nyttig tilvekst, men i det lange løp kan Chelsea slite med balansen på midtbanen.

• Les også: Problemet Mourinho må løse for å sikre gull

Ny blanding

Manchester City har på sin side ligaens sterkeste tropp. De lyseblå har gjort sommerhandelen kjapt og effektivt – i motsetning til enkelte klubber – og forsterkninger som Fernandinho, Jesús Navas, Stevan Jovetić og Álvaro Negredo vil gi kvalitet, dybde og variasjon.

Med Sergio Agüero, Samir Nasri og Yaya Touré i stallen har Pellegrini en rekke forskjellige spillemønstre han kan bruke. Den sentrale midtbanen – Touré og Fernandinho – er råsterk, mens lynraske Jesús Navas er en klassisk høyreving som kan levere innlegg til avslutteren Negredo. Jovetić vil skjære inn fra venstre kant, og kan bli nok en matchvinner for City.

Slik dybde gir Pellegrini en fordel når juleprogrammet kommer og skadene setter inn. Men det byr også på utfordringer. Samtlige nyervervelser kommer fra ligaer med annerledes kultur og spillestil. Spillerne skal ikke bare tilpasse seg individuelt, men også kollektivt. Det samme gjelder Pellegrini selv; Premier League er annerledes enn La Liga, som Rafa Benítez og Juande Ramos fort oppdaget i sine debutsesonger.

Bekymringer finnes også i midtforsvaret. Pellegrini har kun Joleon Lescott, Vincent Kompany og Matija Nastasić i troppen, og sistnevnte er allerede ute i en måned etter å ha skadet ankelen i en pre-season-kamp i Hong Kong.

Store spørsmålstegn for United

For Manchester United er problemene mer kompliserte. Pre-season resultatene har ikke overbevist, og 2-0 seieren mot Wigan i Community Shield lurte ingen. Utenom den lovende vingen Wilfried Zaha har ingen profiler blitt hentet.

I tillegg vil Wayne Rooney-sagaen ingen ende ta. Klubben har insistert på at spissen blir i klubben. Dette stiller imidlertid ytterligere spørsmål. Vil han bli benket? I så fall, hva vil Roy Hodgson mene? Om han spiller, hvor mye vil ha gi? Og vil fansen tilgi?

På banen er utfordringen allerede enorm for Moyes. Laget er ikke like sterkt som fjorårets resultater tilsa. Tittelen ble i stor grad vunnet av Sir Alex Fergusons vanvittige vinnervilje og evne til å snu kamper; ikke på grunn av et balansert og velfungerende system. Kaotiske seiere avslørte svakheter. Bakover slapp United inn flere mål enn både City, Chelsea, Arsenal og Everton.

Les også: Moyes trenger resultater - kjapt

Selv med Robin van Persie – som for United sin del bør holde seg skadefri – tilbake i scoringsform, må Moyes rette opp i fjorårets problemer. Skotten får en ubarmhjertig start med Swansea borte, Chelsea hjemme, Liverpool borte, og deretter Manchester City borte i femte kamp. Det blir tøft, og om resultatene uteblir, kan det bli panisk når overgangsvinduet går mot slutten tidlig i september.

Arsenal, Tottenham og Liverpool

Lengre nede bygges det to spennende prosjekter, mens et har stått stille i flere år. Arsenal har vært forbløffende sløve på overgangsmarkedet, og om Luis Suárez blir på Merseyside, kan fjorårets frustrasjoner fort utspilles på nytt.

Ingen profiler har blitt solgt – for en gangs skyld – men forsterkninger må hentes om Arsenal skal kunne kjempe om annet enn fjerdeplass.

• Les også: Derfor passer Suárez perfekt i Arsenal

Lengre nord i London hviler Tottenhams skjebne også på fremtiden til én spiller. Om Gareth Bale blir, har André Villas-Boas et forrykende lag. De har blitt forsterket av Paulinho, en energisk midtbanespiller som var viktig for Brasils seier i sommerens Confederations Cup. På topp er nyinnkjøpte Roberto Soldado en målgarantist som fort kan nå 20 nettkjenninger. Om alt klaffer, kan Tottenham involvere seg blant de beste.

Liverpool har brukt mesteparten av sommeren på å holde fast på Luis Suárez. Selv om uruguayaneren blir, har Brendan Rodgers fått få forsterkninger, og lite tyder på at de røde ender stort høyere enn fjorårets sjetteplass.

Garantisten har gitt seg

Den største drivkraften bak Manchester Uniteds ligagull i fjor var Sir Alex Fergusons vinnervilje. Laget viste ofte svakheter, men snudde tap til seier gjennom målbevissthet, kløkt og karakter.

Den samme mentaliteten kan i år ta Mourinhos lag til topps. I en jevn sesong hvor alle stiller relativt likt, kan erfaring avgjøre. Blant Chelseas fem nærmeste utfordrere har de respektive trenerne vunnet én ligatittel mellom seg på de siste ni årene – Villas-Boas ble seriemester med Porto i 2011. Over den samme perioden har Mourinho vunnet fem.

Slike faktorer veier tungt. Pellegrini er fortsatt et ubeskrevet blad i Premier League-sammenheng, mens alt kan skje på Old Trafford. Mourinho er det nærmeste man kommer en garanti for suksess. Helgens oppgjør mot Hull kan blir 50 åringens første steg mot en tredje Premier League-tittel. Jeg blir ikke overrasket om han leverer igjen.

• Hvem tror DU vinner årets Premier League? Si din mening i kommentarfeltet under!