NRK Meny
Kronikk

Miljøseier med forbehold

Kampen mot den livsfarlige miljøgiften kvikksølv tok et nytt og viktig steg denne uken. Norge har grunn til å feire.

Barn vasker gull ut av elvegrus i Malaya på Filippinene.

Barn i Filippinene vasker gull ut av elvegrus med bruk av kvikksølv. «Fattige arbeidere uten nettverk og økonomisk støtte mudrer elver og fjerner skog, ofte i avsides tropiske områder nesten uten infrastruktur», skriver kronikkforfatterne.

Foto: Mark Z. Saludes/Human Rights Service

Denne uken møttes mer enn 80 land i Genève for å sparke i gang den såkalte Minamatakonvensjonen som skal stanse bruk og utslipp av kvikksølv. Dette er en viktig miljøseier siden kvikksølv er en av de aller verste miljøgiftene.

Kvikksølv er spesielt farlig fordi den skader nervesystemet og hemmer fosterutvikling, selv i svært lave doser. Kvikksølv sprer seg til luft, vann og jord, både naturlig og via ulike industriprosesser, som for eksempel kullforbrenning. På verdensbasis inneholder fortsatt en rekke produkter kvikksølv, og dårlig avfallshåndtering er en viktig del av problemet.

Kvikksølv transporteres lett i atmosfæren og kjenner ingen landegrenser.

Siden småskala gullutvinning ofte kontrolleres av mafialignende organisasjoner, er det ikke mulig å fjerne kvikksølvforurensning fra denne sektoren bare gjennom streng regulering.

Norsk forslag

Minamatakonvensjonen er den første globale konvensjonen for miljø og helse på mer enn ti år, og har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid: I Minamata i Japan førte store industriutslipp på 1950-tallet til at mer enn 1 000 mennesker døde og et stort antall ble uføre.

Avtalen skal beskytte menneskers helse og miljøet fra utslipp av kvikksølv.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var til stede i Genève, og Norge har god grunn til å feire: drøyt fjorten år etter at Norge tok initiativ til en internasjonal bindende avtale har 83 land forpliktet seg til å redusere bruk og utslipp av kvikksølv.

Men, selv med konvensjonen på plass, er problemet dessverre ikke løst.

Fatal gullproduksjon

I dag står såkalt småskala gullutvinning for omtrent en tredel av de totale menneskeskapte utslippene til atmosfæren. I tillegg slippes det ut store mengder kvikksølv til land og vann. Fattige arbeidere uten nettverk og økonomisk støtte mudrer elver og fjerner skog, ofte i avsides tropiske områder nesten uten infrastruktur.

Drøyt fjorten år etter at Norge tok initiativ til en internasjonal bindende avtale har 83 land forpliktet seg til å redusere bruk og utslipp av kvikksølv

Her brukes kvikksølv for å skille gullet fra annen stein. Metoden er svært helsefarlig for arbeiderne som ofte blir stående i kvikksølvdamp i timevis. Men det fører også til store skader på miljøet, i tillegg til store utslipp til luft som spres kloden rundt.

Konvensjonen legger få restriksjoner på småskala gullutvinning. Årsaken er særlig at det meste foregår lokalt med liten grad av organisering, og at virksomhetene pågår i svært mange land, hovedsakelig utviklingsland.

Gullmafia

FN anslår at 10–15 millioner mennesker er direkte involvert, hvorav nesten halvparten er kvinner og barn. Ytterligere 100 millioner mennesker får sitt levebrød fra inntekter knyttet til denne typen gullutvinning.

Siden småskala gullutvinning ofte kontrolleres av mafialignende organisasjoner, er det ikke mulig å fjerne kvikksølvforurensning fra denne sektoren bare gjennom streng regulering. Kunnskap om de økonomiske og sosiale faktorene som styrer utvinningen er imidlertid begrenset. Mer forskning, samt bistand til økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse blir viktig for at Minamatakonvensjonen skal lykkes.

Norges sterke posisjon på kvikksølvområdet og etablerte nettverk med sentrale land, gir de beste forutsetninger for å bistå utviklingsland i arbeidet med å følge opp konvensjonen og finne løsninger for utslippsreduksjoner.

Kinesiske barn leker med kvikksølv

Barn leker med kvikksølv ved et kullkraftverk i Guishou i Kina.

Foto: Thorjørn Larssen

Kinas rolle

Norske myndigheter har vært en sentral pådriver for Minamatakonvensjonen og har samtidig lykkes i å etablere et tett bilateralt miljøsamarbeid med Kina. Kina er det landet i verden som slipper ut mest kvikksølv til miljøet: Anslagsvis 35 prosent av utslippene til luft kommer herfra, særlig fra kullforbrenning, smelteverk og sementindustri.

Kina er også det landet som bruker mest kvikksølv i produkter og industriprosesser, og det eneste landet som fortsatt utvinner kvikksølv kommersielt.

Kinesiske myndigheter har uttrykt at kvikksølvsamarbeidet med Norge har vært avgjørende for Kinas deltagelse i arbeidet med Minamatakonvensjonen. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i mer enn ti år hatt prosjekter i Kina der håndtering av kvikksølvforurensing har vært tema, og dette arbeidet vil trolig fortsette i lang tid.

Brett opp ermene

For selv om Kina har signert Minamatakonvensjonen vil avtalens suksess avhenge av at landene med store utslipp av kvikksølv faktisk lykkes i å redusere dem. Kina har vist evne til rask omstilling, og har stoppet bruk av kvikksølv i batterier og redusert utslipp fra kullkraftverk. Landet har imidlertid store utfordringer innen andre sektorer, eksempelvis fra kullforbrenning i industrien og bruk av kvikksølv som katalysator i plastproduksjon.

Landene som har signert Minamatakonvensjonen er forpliktet til å bistå hverandre i arbeidet med å stoppe kvikksølvforurensing gjennom å dele tilgjengelig kunnskap. I denne prosessen har Norge mye erfaring å bidra med.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter

Nå som landene skal iverksette konvensjonens bestemmelser blir det viktigere enn noensinne å bistå Kina og andre viktige utslippsland. Norges gode og veletablerte samarbeid med kinesiske miljømyndigheter vil i den sammenheng bli svært nyttig.

Når feiringen av Minamatakonvensjonen har lagt seg er det tid for å brette opp ermene, for viktige oppgaver venter: Jakten på gode kvikksølvfrie løsninger i gullutvinningen må intensiveres, og innsatsen for konkrete utslippsreduksjoner i Kina må videreutvikles.

Dette vil være avgjørende for at vi en gang i fremtiden ikke lenger skal bekymre oss for kvikksølv i miljøet.