I disse dager renner feeden min over av reklame for menskopper og sanitetsprodukter til gjenbruk, og det er særlig jenter på min alder som er målgruppen.
Menskoppmerket Intimina lokker med en menskopp som kan redusere menstruasjonens karbonavtrykk, og berget av 20 milliarder bind og tamponger som truer med å tette Atlanterhavet dette året.
En annen produsent spør retorisk: Er dette generasjonen som vil forkaste bind og tamponger for godt?
Jeg sier nei takk. Og spør: Hvordan har vi kommet hit?
Bestemødrene mine brukte timevis på å vaske, koke og tørke gjenbruksbind og hjemmesydde bleier til barna sine. For dem betød engangsbind og tamponger frigjort tid og færre bekymringer knyttet til det å være født jente.
Det lå mye kvinnearbeid bak jobben med rengjøring av bind og bleier. De har fortalt hvor mye skam og hemmelighold det var rundt mensen, og hvilken lettelse det var da de nye sanitetsproduktene kom.
Men nå skal vi altså lokkes tilbake dit.
Den nye kjøpsatferden skal utløses med klimaskam over at vi som kvinner belaster miljøet med biologien vår. For i reklameretorikken står miljøargumentet sterkere enn hensynet til jenters tidsbruk og hygiene.
Et raskt googlesøk viser at det er mange som bekymrer seg for menstruasjonens ødeleggende innvirkning på miljøet.
I en artikkel i Bistandsaktuelt hylles afrikanske kvinner for sitt bidrag til miljøkampen, der de med naturprodukter som spon, kyllingfjær og tørkede maiskolber viser at det er mulig å menstruere klimavennlig.
Jeg vil ikke gå rundt med tørkede maiskolber eller kyllingfjær!
Tidligere i år testet TV 2 miljøvennlige mensprodukter som menskopp, sjøvamp og gjenbruksbind. Møtet med sjøsvamp bød på en overraskelse. De var så vanskelig å trekke ut at de måtte «graves» ut etter bruk. En sjøsvamp er for øvrig et slags dyr som vokser og kan puste selv.
Gjenbruksbindene må vaskes i maskin, og ifølge testen er det så tykt at man føler at man sitter på en kloss med bind, spesielt fordi det festes med knapper (!).
Mensentrusen Thinx må håndskylles før den vaskes i maskin.
Man skal lytte til reklamefolk, for de vet mer om holdninger og stemningsskifter blant folk enn de fleste. Med menskopp kan du nå leve med mindre klimaskam, selv om du er kvinne – det er bare å droppe engangsbind og tamponger, og kanskje til og med strikke dine egne bind med trepinner og kortreist økologisk ull. Så er du nærmere målet.
Å vaske og koke menskopper og sjøsvamp er ressurskrevende for alle som ikke kan overlate det til au pairen. Det er ikke frigjørende å bruke tid på å vaske, og det er ikke frigjørende å gå fra umerkelig tamponger til engangsbind som er så tykke at de er vonde å sitte på.
At dette er mulig i 2019 skyldes et debattklima der likestillingsspørsmål er i ferd med å bli usynliggjort på bekostning av miljøargumenter, og hvor det er mulig å bygge opp en ny type skam rundt mensen.
Det er dette reklamebransjen har fanget opp.
De partiene som selger seg som grønne har heller ikke bidratt positivt for å hindre at jenters biologi blir misbrukt av reklamebransjen, slik vi ser i menskoppreklamene.
Til tross for at mange unge kvinner stemmer på MDG, og partiet i stor grad bruker yngre kvinner som talspersoner, oppfatter jeg dem som så å si fraværende i politiske debatter der viktige kvinnespørsmål diskuteres.
Jeg savner et svar på hva som er viktigst i de tilfellene der kampen mot miljø- og naturødeleggelser kommer i konflikt med jenters behov og interesser.
Vil MDG innføre enda høyere avgifter på engangsbind og tamponger, slik at jenter blir tvunget til å kjøpe menskopper, svamper og flerbruksbind?
Og hva mener de andre miljøbevisste partiene?
Ved å klimamoralisere og vike unna i spørsmål der jenters interesser står i motsetning til miljøinteressene, kan de klimaorienterte komme til å åpne døra på vidt gap for konservative krefter som har helt andre motiver enn miljøbevegelsen er komfortabel med.
De åpner også døra for andre som vil røre i kvinners skamfølelse – slik som PR-folkene gjør nå. De vet hvordan de skal få jenter til å skamme seg så de kjøper det de vil selge. De rører i et klima der kvinnekamp og likestilling er avpolitisert.
Hvilke andre produkter skal pakkes inn i klimaskam og selges til oss nå?
