NRK Meny
Kronikk

Mens Polen venter på Godot

Borgerne demonstrerer mot regjerngens forsøk på å kontrollere domstolene, men stoler heller ikke på opposisjonen.

POLAND-POLITICS-JUSTICE-DEMO

PROTESTERER: Massevis av polske borgere har fått nok. De vil fortsette å leve i et demokratisk land midt i Europa, og nekter å bli et bakstreversk, marginalt land som risikerer å miste EU-medlemskapet, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser demonstranter utenfor presidentpalasset i Warsawa den 24. juli.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / AFP

For nesten to år siden overtok det konservative Partiet for lov og rettferdighet (PiS) den polske politiske scenen med storm. Først ble partiets kandidat Andrzej Duda valgt som president, og et par måneder senere vant PiS parlamentsvalget og fikk flertall i nasjonalforsamlingen Sejmen.

Partiet styrer

Det så ut som polakker flest foretrakk det kulturelt høyreradikale og økonomisk sosialradikale Partiet for lov og rettferdighet med dets populistiske program. Men det er også en del av bildet at kun 51 prosent av de stemmeberettigete deltok i parlamentsvalget i 2015, hvorav litt over 37 prosent stemte på PiS. Det betyr at kun ca.19 prosent av alle polakker med stemmerett var PiS-tilhengere.

Det ble veldig fort åpenbart at selv om statsministerstillingen ble tildelt Beata Szydlo, så var det PiS-lederen Jaroslaw Kaczynski som styrte landet fra baksetet. Offisielt er han bare et ordinært parlamentsmedlem, men makten er i hans hånd, mens Szydlo og Duda fremstår som marionetter.

I de to årene har verden hørt mye om demonstrasjoner og protester i Polen. Men ikke alle er klare over at meningsmålingene viser at oppslutningen om PiS er fordoblet etter to år i førersetet. Hva har regjeringen fått til som har gjort fire av ti polakker så fornøyde?

Partiet for lov og rettferdighet spiller på befolkningens frykt for terrorangrep.

Økonomiske reformer

Først og fremst har Szydlos regjering lansert et sosialt program med månedlige bidrag til barnefamilier. Ytelsen utgjør omtrent 1000 kroner fra og med familiens barn nummer to, men gir ikke støtte til alenemødre med kun ett barn. Det har gjort at mødrene med dårlig betalte jobber kan si opp og bli hjemme med barna. Polens arbeidsgivere i privat sektor tvinges derfor til å gi potensielle arbeidstakere bedre lønnsvilkår. Resultatet er at Polen nå har en historisk lav arbeidsløshet.

Regjeringen initierte også et program som hjelper unge mennesker med å kjøpe sin første bolig. Finansdepartementets har også innført nye reguleringer som har bedre momsinnkreving. I tillegg spiller PiS på befolkningens frykt for terrorangrep og lover at Polen aldri vil ta imot flyktningkvoten som landet er pålagt av EU.

Alt dette gjør at mange polakker føler seg tryggere når PiS styrer landet. De tenker kortsiktig og ser ikke det store perspektivet. Sannheten er at Partiet for lov og rettferdighet er kulturelt reaksjonært, de vil helst kontrollere medier og samfunnsliv, og vil innføre et strengt katolsk program.

Dette liker ikke de resterende 60 prosent som ikke støtter regjeringen. Så hvor er de? De deltar i protester. I juli så vi en bølge av demonstrasjoner over hele Polen. Folk gikk ut i gatene fordi PiS ønsket å vedta lover som ville legge domstolene under regjeringens kontroll.

Striden om domstolene

Det dreide seg om tre lovforslag: det første gjaldt Høyesterett, det andre gjaldt Domstolsrådet som er innstillingsutvalg for dommerne i Høyesterett, og det tredje hadde fokus på ledere for domstolsadministrasjonen i lavere rettsinstanser.

I alle tre tilfeller ville justisministeren Zbigniew Ziobro, som samtidig er statsadvokat, kunne avsette og tilsette dommere og ledere. Ziobro ville pensjonere de fleste av dem, og kun la dem som støtter PiS fortsette. Disse lovforslagene var et klart angrep på maktfordelingsprinsippet, et grunnlag for ethvert moderne demokrati.

POLAND-POLITICS-JUSTICE-DEMO

Demonstranter i Warsawa bærer hvite roser og stearinlys i et av de mange protesttogene mot regjeringens lovforslag.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / AFP

Lovforslagene ble diskutert i Sejmen i all hast og vedtatt i underhuset uten at opposisjonens kommentarer ble tatt til følge. Dette utløste masseprotester i hele landet. Mange tusen polakker gikk ut med hvite roser og stearinlys i hånda for å vise at de ville forsvare et av demokratiets gylne prinsipper, domstolenes uavhengighet.

PiS-politikere ignorerte protestene og vedtok de tre omstridte lovforslagene. Polens regjering møtte massiv kritikk fra hele demokratiske verden, også fra Norge.

Neste trekk i spillet lå hos president Andrzej Duda. Etter et par dagers betenkningstid nedla han veto mot de to første lovforslagene. Hele Europa pustet lettet ut og heiet på Duda som endelig klarte å stå imot Kaczynski.

Regjeringen vil til slutt skaffe seg kontroll over domstolene.

Mange i Polen er derimot skeptiske til at Duda plutselig skal ha blitt en selvstendig og moden politiker. Den tredje loven om lavere rettsinstans signerte han, selv om den også gir mye makt til justisminister og statsadvokat Ziobro. Så presidentens to vetoer kan godt bare være et taktisk trekk for å roe ned polakkene.

Når demonstrantene er borte fra gatene vil nok Duda komme med nye lovforslag som kan være litt mildere enn de opprinnelige forslagene. Og regjeringen vil til slutt skaffe seg kontroll over domstolene.

Svak opposisjon

Det er ikke første gang at polakker demonstrerer. Det var protester da Lov og Rettferdighet-partiet byttet ut flere dommere i grunnlovsdomstolen, da regjeringen ville innføre totalt abortforbud, da utdanningsreformen skulle innføres, og da miljøministeren ga grønt lys til å hugge ned trær i urskogen i Bialowieza.

De som demonstrerer er ikke nødvendigvis tilhengere av opposisjonen. Folk var allerede skuffet over den forrige borgerlige regjeringen, og resultatet i parlamentsvalget var en bekreftelse på misnøyen.

Borgerne betrakter den polske riksdagen og stoler ikke lenger på opposisjonens ledere.

Ingen av partiene på dagens politiske arena klarer å samle flere velgere enn de 40 prosent støttespillere som PiS allerede har. Opposisjonen kommer heller ikke med egne lovforslag, men kritiserer først og fremst regjeringen. Borgerne betrakter den polske riksdagen og stoler ikke lenger på opposisjonens ledere.

De siste protestene viste at massevis av polske borgere har fått nok. De vil fortsette å leve i et demokratisk land midt i Europa, og nekter å bli et bakstreversk, marginalt land som risikerer å miste EU-medlemskapet. Og de venter på noen som vil bruke deres raseri, deres energi og deres vilje til å skape et demokratisk og engasjert samfunn.

Det er et åpent spørsmål om en slik politisk kraft vil dukke opp, eller om polakkene ender opp med å vente på Godot.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter