De to statsministerkandidatene på sosialistisk side kan godt avvise at de vil sitte i regjering med MDG og Rødt, men de kan ikke avvise at MDG og Rødt vil få stor makt.
I dagene etter MDGs landsmøte har Støre og Vedum løpt om kapp til mikrofoner og TV-kameraer for å ta avstand fra regjeringssamarbeid med MDG. Men merk deg følgende: Støre og Vedum sier de ikke vil sitte i regjering med MDG. De avviser ikke samarbeid. De avviser ikke at MDG kan få stor innflytelse i norsk politikk.
MDG gikk i vinter ut og slo fast at de foretrekker en regjering på venstresiden etter valget. De færreste fikk nok sjokk av den avklaringen, men den er samtidig viktig. For dersom valgresultatet skulle bli som dagens måling er det MDG som har vippemakten. Det er de som bestemmer på hvilke vilkår en Vedum- eller Støre-ledet regjering får styre.
Uten MDG eller Rødts stemmer har de ikke flertall for politikken sin. Dermed slår en hel del politiske realiteter inn. Selvfølgelig skal MDG ha noe igjen for å innsette en Ap/Sp-regjering.
Dette kan vi en hel del om på den andre siden. Gjennom de siste to stortingsperiodene har vi hatt ulike former for mindretallsregjeringer på borgerlig side. I forrige periode var det Venstre og KrF som forhandlet med regjeringen, nå er det Frp som gjør det. Alle som følger norsk politikk vet at det spiller en rolle hvem du lager budsjettavtaler med, for hvordan statsbudsjettet til slutt blir seende ut.
Akkurat som Sylvi Listhaug og Frp krever gjennomslag for å støtte dagens regjering, kommer Une Bastholm og MDG til å få nøyaktig den samme rollen dersom Senterpartiet og Ap vinner valget.
Dyr symbolpolitikk som ikke kutter utslipp har blitt hverdagen i Oslo etter at MDG fikk makt der. Hvordan dette vil utspille seg i rikspolitikken er ikke godt å si. Men det er ingen grunn til å tro at MDG har tenkt til å innta rollen som dørmatte for en ny regjering.
Så hva skal de ha igjen for å gi Vedum sort bil og stort kontor midt i Oslo? Utgangspunktet til MDG ble vedtatt på landsmøtet deres nylig: De vil stenge ned norsk oljenæring innen 14 år, sette makstak på hvor store hytter folk kan bygge, stoppe alle motorveier og kraftig øke
avgiftene på fly og bil. Alt dette får de naturligvis ikke gjennomslag for, men noe må de få.
Velgerne bør snart få noen signaler om på hvilke områder Vedum og Støre har tenkt til å gi MDG store innrømmelser.
Så kan man sikkert lett innvende at det ikke alltid er fryd og gammen på høyresiden heller. Men situasjonen er en helt annen. Høyre, Frp, Venstre og KrF var helt ærlige før valgene i 2013 og 2017 om at et flertall av disse fire partiene ville gi en politikk utgått av disse fire
partiene, uansett hvem som sitter i regjering. Slik er situasjonen også før høstens valg. På sosialistisk side snakker både Vedum og Støre som om to av partiene, MDG og Rødt, ikke eksisterer. Selv om de trolig altså vil sitte på de avgjørende stemmene i Stortinget.
Det er uredelig, og vil hjemsøke Vedum og Støre frem til valget.
Norske valg blir som regel jevne. Det mest spennende i september er naturligvis om det blir fortsatt flertall for Erna som statsminister i en Høyre-ledet samarbeidsregjering eller om det blir Vedum eller Støre som skal stable et alternativ på beina.
Potensielt vil de to herrene trenge støtte fra til sammen fem partier. På dagens måling bekrefter Ap sin historisk svake oppslutning, mens Senterpartiet ser ut til å være i fritt fall. Dette skjer i en situasjon hvor landet er på vei ut av en pandemi og hvor det viktigste fremover blir å skape flere jobber og sikre trygg styring av landet i en usikker tid.
Når det går opp for enda flere velgere hvilken bukett av partier som kommer med på kjøpet med et nytt flertall kan mye skje. Det kan se lysere ut for Erna enn på lenge.
