«Når Mat og helse blir helseskadelig, er det på tide at pensumet endres», skriver Alba Orre i en kronikk på NRK Ytring, og fortsetter med at faget har potensial til å bli brukt til noe veldig bra.
Du har så rett, Alba!
Undervisningen i mat og helse er langt fra bra nok i dag, men det er ikke pensumet som må endres. Det er tilstrekkelig, kanskje i overkant ambisiøst spør du meg.
Problemet ligger i lærerkompetansen. Hvem er den læreren som får ansvaret for opplæringen i faget? Svar: Trolig en uten fagfordypning. Mat og helse er det faget i skolen med færrest lærere med fagfordypning, særlig på barnetrinnet.
Dersom det hadde vært krav om fagfordypning også på barnetrinnet, vil jeg påstå at elever ville slippe undervisning om «sunn» og «usunn» mat, som for enkelte kan føre til spiseforstyrrelser.
Det Alba forteller om, er et tegn på at det er en del mat- og helselærere som ikke forstår forskjell på vitenskap og pseudovitenskap, lik den vi ser i utallige slankeråd på nettet og på fitness-bloggeres Instagram.
Læreplanen i mat og helse er kompleks, og forskning viser at mange lærere har for lite kunnskap til å tolke den. Fra intensjonen i læreplanen til det praktiske arbeidet som skjer i klasserommet, kan det oppstå et gap. Derfor er fagfordypning avgjørende hos alle lærere som skal undervise i mat og helse.
Som lærer i mat- og helsefaget og nå også forsker på faget var det trist å lese om Albas erfaringer. Jeg er så hjertelig enig med henne i at faget ikke er så bra som det burde være. Og det er ikke pensum som endres, men kompetansen til lærerne som må heves.
Så kjære politikere: Innfør krav om 30 studiepoeng fagfordypning i mat og helse også på barnetrinnet, og sørg for gode ordninger slik at lærere som ønsker det kan ta etterutdanning i faget.
Da slipper kanskje elever å oppleve faget som helseskadelig.
Les også:
