I første og femte klasse ble vi veid av helsesykepleier på skolen. Noen fikk høre at de var overvektige, noen at de var «normale», mens andre fikk høre at de veide for lite.
I sjette klasse fortalte min absolutte favorittlærer at pizza er noe av det mest usunne man kan spise her i verden. Jeg spiste omtrent ikke pizza på et helt år.
I niende lærte vi om hvordan man kan øke forbrenningen, og om «ja- og nei-mat». Når skal de slutte med en undervisning som kan gi spiseforstyrrelser?
Utenfor skolen blir vi ungdommer bombardert med informasjon fra influensere, bloggere, reklame, medier og venner om hva som er sunt og usunt, for mye og for lite, fint og stygt, om kontroll og mangel på kontroll og hva som er inn eller ut. Derfor er det enormt viktig at vi elever kan stole på at skolen og lærerne er vår sikreste kilde til pålitelig informasjon.
Likevel, i faget Mat og Helse, lærer vi også at mat kan kategoriseres som sunt og usunt, at sukker er dårlig, og om kaloriinnhold. Vi lærer blant annet å regne ut kaloriinnholdet i en viss mengde mat, og å sette sammen «gunstige» måltidsplaner basert på kaloriinnhold.
Det er den samme informasjonen som vi kan finne på en hvilken som helst TV-kanal, i slankeråd på nettet eller på en fitness-bloggers Instagram. Og det er nettopp den type informasjon som også kan ødelegge forholdet til mat hos barn eller ungdom som er litt ekstra opptatt av å gjøre ting «riktig». Skolen er en del av slankehysteriet.
Ungdommer trenger isteden å lære seg å være kritiske til det vi får med oss av informasjon om mat i media og på internett.
Årsaken til at ungdommer underspiser eller overspiser er i nesten alle sammenhenger stress, et dårlig selvbilde eller vanskelige følelser.
Ungdommer og barn trenger å lære og reflektere om forholdet mellom stress, negative følelser og hvordan det påvirker hva vi velger å spise.
Altfor mange gutter og jenter med helt normale kropper, er misfornøyd med kroppene sine på grunn av et helt umulig kroppsideal. Dette er kanskje det største helseproblemet blant unge i dag.
Noen regnes, rent medisinsk, som undervektige eller overvektige, men alle som jobber med å hjelpe barn og unge som har et slikt problem vet at det ikke er mer informasjon om «sunn» mat som hjelper.
Alle barn og unge trenger å vite at kropper er og skal være forskjellige, og at det er helt normalt at de endrer seg mye. Noen lærere og enkelte skoler er mer bevisst dette enn andre, men altfor mange er det ikke.
Der skolen virkelig kan gjøre en forskjell, er ved å være en plass der ungdom kan øke toleransen for at vi alle ser forskjellige ut, utvide aksepten for ulike kroppstyper, og ikke minst, at det ikke henger sammen med hva vi spiser.
Hva vi spiser henger i veldig stor grad sammen med hvordan vi har det, og også med hvor god eller dårlig økonomi familiene har.
Vi må få slutt på at skolen ved å lære oss om «riktig» og «feil» mat, legger en større byrde på de som allerede har det vanskelig. Vi trenger ikke mer informasjon om hvor stor «kaloribombe» skolelunsjen vår er. Vi trenger å lære om hvor galt det er å snakke om mat på den måten, og vi trenger å lære å være kritiske til måten «healthybloggerne» formidler informasjon om mat på.
I Norge har elever høy tillit til det lærere sier. Tenk hvilken betydning det kunne ha hatt hvis de brukte den rollen til å hjelpe barn og unge med å akseptere seg selv og sin kropp, og sluttet å kategorisere mat som «sunn» og «usunn»?
Et godt selvbilde er veldig viktig for å ta gode, helsefremmende valg. En lærer kan hjelpe med å skape et godt selvbilde, noe som er den viktigste vaksinasjonen mot dårlig helse.
Vi skal ikke slutte å lære om proteiner og karbohydrater, eller om å lage god, næringsrik og hjemmelaget mat. Men, når skolen og lærere har en så stor påvirkningskraft, hvorfor bruker de ikke den til å være en motvekt til resten av «sunnhets-informasjonen» vi får presset på oss fra alle kanter?
Det går an å regne ut hvor mye kalorier det er i 300 gram sjokoladekake eller i en halv banan, men vi kan ikke regne ut hvor mye denne informasjonen påvirker hver enkelt elev.
Når Mat og helse blir helseskadelig, er det på tide at pensumet endres. Faget har potensial til å bli brukt til noe veldig bra.
Det snakkes mye om unge med spiseforstyrrelser, og om manglende behandlingstilbud. En ny rapport viser at samfunnet kan spare 550 millioner kroner, hvis vi klarer å hjelpe 100 personer før de får alvorlige spiseforstyrrelser. Det letes etter løsninger.
Det enkleste er å starte i skolen.
