Magien med å få barn

Jeg synes ærlig talt det har vært slitsomt å få fire barn på seks år. Likevel synes jeg det avsporer debatten litt. Siden 2009 har fødselstallene vært i sterk nedgang, og i løpet av bare 15 år har vi blitt Japan.

Hva skjedde, liksom? Etter de siste fruktbarhetstallene for Norge ble publisert for et par uker siden, er debatten i gang igjen. Demografien endrer seg dramatisk i Norge de neste tiårene.

Da bør vi heller dreie debatten mot hva som skal til for at folk får flere barn. Barnehage, bolig og andre ting som er viktig for barnefamiliene. For ungene, de trengs, for at vi skal løse de store samfunnsoppgavene som ligger foran oss.

Som en som gjerne har delt skråblikk på det kaotiske i livet, har jeg tenkt at jeg heller bør være litt flinkere til å «reklamere» litt for livet med barn. For slitsomt eller ei - å få barn er det mest fantastiske som har skjedd i mitt liv. Slitsomt og magisk. Samtidig.

Å få følge noen på livets reise er stort. Fra den lille kroppen som kryper oppi senga di om natta, og vil varme opp de kalde tottelottene. Til den store kroppen, som har vokst seg sterkere enn din. Ungdommene som farter rundt alene. Ganske selvstendige. Snart voksne. Den ene som skravler høl i huet på deg, og den andre som trekker på skuldrene og svarer «vet ikke».

Livet forandrer seg utvilsomt når man får barn. Den største overgangen er etter mitt syn å bli foreldre i utgangspunktet, men det er klart at enda flere barn også kan medføre noen praktiske utfordringer.

I 2014 fikk vi tvillinger, og gikk fra to til fire barn. Den velutstyrte stasjonsvogna ble byttet ut med en traust minibuss. Vaskerommet har ikke vært à jour siden vi ble seks i familien. Det kommer nok ikke til å bli det på de neste ti årene heller. Det er blant tingene som er litt kjedelig og frustrerende i hverdagen. Men det er ikke viktig. Og det kommer til å gå over.

Magien ligger i hverdagen, når en hel jentegjeng ramler inn etter skolen. Og man må tømme skuffen for brød og kjøleskapet for pålegg. Når man får være den mammaen som lager toast til hele bølingen. Og høre summingen fra et barneperspektiv i bakgrunnen.

Magien ligger i å se den lille ungen score livets første hockeymål. Og juble vilt, selv om man scorte på egen keeper og ikke helt hadde skjønt hvilken vei spillet gikk. Eller når den samme ungen har lært seg å score riktig vei, og oppnår målene man har satt seg på idrettsbanen.

Magien ligger i ungen som har blitt vara til elevrådet, og som vil prøve å bli fast representant i neste skoleår. Og i ungen som har fått oppgaven med å være trivselsleder på skolen, og bidra til inkludering i friminuttene. Magien ligger i de sure tonene fra et instrument, som plutselig forvandler seg til en melodi man kjenner igjen.

Magien ligger i frustrasjonen rundt et sofabord med Monopol i påskeferien. Og latteren som sniker seg fram en liten stund etter at spillebrettet gikk i lufta. Magien ligger i den varme klemmen de gir hverandre, når de har kranglet om noe og angrer seg etterpå. Magien ligger i tvillingene som endelig har fått hvert sitt rom, men som stadig vekk overnatter inne hos hverandre.

Magien ligger i alle de nye folka man får inn i livet sitt. Både unger og foreldrene deres. Folka som blir venner og støttespillere. Som man henger med på loppemarked eller i rundvantet. Som man treffer over en kaffe på ettermiddagen, eller et glass vin i helga.

Mange lever svært innholdsrike og komplette liv uten barn. Andre er veldig trygge i sitt valg om å få ett eller to barn. Noen har et sterkt barneønske, men problemer med å bli foreldre av ulike årsaker.

Derfor er det så viktig å ta debatten om fødselsrater og antall barn med varsomhet. Enten det er politikere som snakker om demografi, småbarnsmødre som snakker om karriere og tidsklemme, eller komikere som ikke synes det er slitsomt å få barn.

Til dem som er mer usikre, og lurer på om man kan kombinere barn med andre prioriteringer i livet har i hvert fall jeg bare ett råd:

Hopp i det! Det er fint å ha en gjeng.