Det har vært litt av en uke, som de sier i Herreavdelingen. Vilt vintervær i nord, polarmørke, snøbyger tette som melsekker, storm og orkan, stengte flyplasser, veier og havner. Jeg har vært på ukes-vakt på ambulansehelikopteret i Tromsø og AMK, kjent hvor brutal og nådeløs landsdelen kan være når han ty’kje slår til.
Vi kansellerte seks av ti akuttoppdrag med helikopteret, ambulanseflyene sto værfaste på bakken så bilambulansene måtte kjøre timevis til sjukehus. Da forstår du hvor avgjørende bakkebasert beredskap er. Lokalsjukehusenes døgnåpne og kortreiste akuttfunksjoner, bil- og båtambulansenes modige fagpersonell og lokalbefolkningens tålmodige takling av truslene.
Du lurer også på hva Høyres Helseminister Høie med allierte i Fremskrittspartiet (Frp) har skjønt når de fortsetter korstoget for å stenge lokale akuttsykehus, reduserer luftambulansekapasiteten i nord og sentraliserer pasientbehandling til overfylte sentral- og regionsjukehus. Det kan umulig være av hensyn til befolkningen.
Brennmerket gode lokalsykehus
I Nord-Norge, som ellers i «Distrikts-Norge», kan ikke velferdsstatens helsetjeneste løse samfunnsoppdraget uten et robust, desentralisert nettverk av primærhelsetjeneste, lokal ambulansetjeneste og lokalsjukehus.
Helseminister Høies nye nasjonale Helse- og sykehusplan brennmerket navngitte, velfungerende lokalsykehus over hele Norge. Han hevdet uten evidens de ikke hadde livets rett som lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner. Høie navnga lokalsykehusene som grunnet «lite pasientgrunnlag» skal stenge akuttkirurgien: Lofoten, Narvik, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum.
Kampen for lokalsykehusene er en verdikamp for en rettferdig velferdsstat og likeverdig helse, en kamp for tilværelsen i primærnæringer og distrikter, mot Høyre & Frps sentralisering og privatisering. Det er ikke robust kunnskapsgrunnlag for å fjerne kirurgiske akuttfunksjoner og legge ned lokalsykehus med henvisning til lite pasientgrunnlag.
Er høyvolum kirurgi sikrere enn lav-volum?
Noen spesialiserte kirurgiske inngrep må sentraliseres på få hender, men ikke dagliglivets kirurgi. En ny britisk studie så hvordan det gikk med rundt 115 000 kirurgiske pasienter innlagt i 154 sykehus. Hver femte pasient hadde et større kirurgisk inngrep. Operasjonsaktiviteten varierte: Ti sykehus gjorde 50 eller færre større inngrep årlig, 16 sykehus over 250 større inngrep.
Nær én av ti pasienter døde av komplikasjoner etter større akutte kirurgisk inngrep, men det var ingen forskjell i dødelighet om sykehuset gjorde 50 eller 250 større akuttkirurgiske inngrep. Heller ikke sykehus med svært lave volum, mellom 21 og 50 operasjoner, og sykehus med 20 eller færre operasjoner hadde klare mønstre i 30-dagers dødelighet.
Konklusjonen var at sentralisering ikke gir positive effekter på kvaliteten av kirurgisk behandling.
Er lokalsykehusene farlige?
Svaret er trolig nei. En blodfersk studie fra USA stilte dette spørsmålet, og sammenliknet resultatene på pasienter operert på lokalsykehus på landsbygda med dem som ble operert på store sykehus i byene.
Hele 1,63 millioner pasienter operert på kirurgiske avdelinger i 4.500 store og små sjukehus siste fem år (2009–13) ble studert. USA har 1332 lokale akuttsykehus på landsbygda som betjener om lag 59 millioner lokale innbyggere i distriktene.
Et økonomisk system sikrer lokalsykehusene fordelaktig økonomisk refusjon fra «Medicare», og kirurger betales ekstra for å jobbe der. Målet er å sikre lokalsykehusene og kirurgitilbudet til lokalbefolkningen. Innleggelser i 826 små lokalsykehus med kirurgisk akuttfunksjon med 25 senger eller mindre og minst sju mil til neste sykehus ble sammenliknet med 3676 store urbane sentralsykehus.
Samme dødelighet
Fire enklere kirurgiske inngrep ble studert: Fjerne blindtarm, fjerne galleblære, fjerne tykktarm og brokkoperasjon. Kvalitetsmål var 30-dagers dødelighet postoperativt, alvorlige komplikasjoner postoperativt og kostnader.
Døde flere etter operasjon på lokalsykehusene? Nei, 30-dagers dødelighet var lik på små og store sykehus, omtrent 5,5 prosent. Fikk pasientene på lokalsykehus flere alvorlige komplikasjoner? Nei, tvert om. Lokalsjukehus hadde langt færre alvorlige pasientkomplikasjoner enn storsjukehusene, seks prosent mot 14 prosent. Dødelighet og komplikasjoner var justert for alder og sykelighet.
Lokalsykehus-pasientene ble også oftere skrevet ut direkte hjem og trengte mindre rehabilitering. Kostnadene var lavere på lokalsjukehus, 10 000 kroner billigere pr. operert pasient. Konklusjonen var klart positiv for lokalsjukehus:
Farlig overbelegg
De ekstreme beleggsprosentene på de store norske sykehusene snakker Høie aldri om. Med 95–110 prosent sengebelegg øker livsfarlige sykehusinfeksjoner. Beredskapen svekkes. Personalet utmattes.
Overbelegg på somatiske sykehus øker dødeligheten hos inneliggende pasienter. Overskrider beleggsprosenten 92,5 prosent, øker dødeligheten. Kan flere sykehus samkjøre sengekapasiteten for å ta unna beleggstopper, reduseres «overbeleggs-dødeligheten» med 37 prosent.
Helsedirektoratet og OECD sier maks 85 prosent belegg for forsvarlig drift, men fra 2010 har beleggsprosenten i norske sykehus gjennomsnittlig ligget på 93 prosent og de store sykehusene har jamt belegg over 100 prosent. Vi har altså ikke for mange sykehussenger i Norge, men for få. Likevel fjerner Høie lokalsykehusenes verdifulle lokale sykehussenger for så å privatiserer dem.
Lær av Aker
Aker sykehus hadde 400 senger da det ble nedlagt og Ahus overtok lokalsykehuspasienter fra Alna, Grorud og Stovner.
Ledelsen i Helse Sør-Øst mente de kunne ta over alle pasientene med kun 107 nye sengeplasser. Effektivisering skulle løse alt. Pasienter fra Aker ble fort kasteball mellom sykehusene.
Etter fire år kapitulerte Ahus-ledelsen. I juni 2016 måtte styret i Helse Sør-Øst bite i gresset. Aker sykehuset skulle gjenoppstå som lokalsykehus, en stor seier for alle som kjempet mot nedlegging, for gjenåpning. Kampen føres nå overalt i Norge hvor lokalsykehus er truet. Kampen kan vinnes.
Pengenes helseminister
Høie er pengenes, ikke pasientenes helseminister. Han sentraliserer og privatiserer. Nedlegging av lokalsykehus lar seg ikke kompensere med luft- eller bilambulanser. Norge er ikke Danmark.
Helsebudsjettene blir stadig trangere og vi tynes til ytterligere «effektivisering» og nedskjæringer, mens bevilgninger til vei, politi og forsvar eser ut.
Politikk er å prioritere. Regjeringa har råd til 52 nye F-35 kampfly til fem milliarder kroner pr. stykk, men ikke til forsvarlig, lovet helsebudsjett og sikring av fullverdige lokalsykehus?
Disse prioriteringene må på dagsorden i kommende stortingsvalg.
Det skal bli litt av en valgkamp!
Se dokumentaren «Motvind – Ikkje ein spurv»
FØLG DEBATTEN: OG
