Hopp til innhold
Kronikk

Kunstig intelligens kan redda fleire kvinneliv 

Det hastar å ruste opp Mammografiprogrammet slik at fleire får brystkreftdiagnosen tidlegare.

Collage kvinneportretter ill. foto

Screeningprogrammet for brystkreft reddar meir enn 100 kvinner kvart år. Med nokre enkle grep kan me redda mange fleire, skriv kronikkforfattarane. (Illustrasjonsbilete)

Foto: Shutterstock

Me har nettopp avslutta brystkreftaksjonen Rosa sløyfe. Temaet i år var tidleg oppdaging fordi me veit at det reddar liv. I Noreg har me hatt eit offentleg mammografiprogram sidan 1996. Alle kvinner i alderen 50–69 år får tilbod om ei røntgenundersøking av brysta sine annakvart år.

Målet er at færre skal døy ved å oppdaga brystkreft så tidleg som mogeleg. Studiar viser at screeningprogrammet reddar meir enn 100 kvinner kvart år. Sanninga er at me med nokre enkle grep kan redda mange fleire.

Mammografiprogrammet bruker i dag same invitasjon, undersøking, tal på invitasjonar og screeningar og biletvurdering som då det starta i 1996. Teknologien og kunnskapen har tatt store steg, og no må også Mammografiprogrammet endra takta.

Kunstig intelligens kan finna dei aggressive svulstane lettare og raskare.

Skal me ha eit godt og berekraftig screeningprogram for brystkreft, må me satsa på ny teknologi. Fleire studiar, også norske, viser at kunstig intelligens kan hjelpa brystradiologane med å finna dei aggressive svulstane lettare og raskare.

Det er desse svulstane som kan utvikla seg til å bli livstrugande, og som må bli fanga opp og behandla før dei spreiar seg.

I tillegg vil kunstig intelligens kunne hjelpa radiologane med å sila ut kvinner utan brystkreft. Kunstig intelligens kan altså redusera ulempene og auka fordelane ved screening. Samstundes kan det avlasta brystradiologane, som er ei mangelvare i Noreg og Europa.

Med kunstig intelligens kan maskinane ta seg av store delar av silinga, mens røntgenlegane kan bruka meir av tida si på undersøkingar med mistenkelege funn og meir kompliserte tilfelle.

Skal me ha eit godt screeningprogram for brystkreft, må me satsa på kunstig intelligens.

Gjer me det, kan me truleg gje meir persontilpassa screening for kvinner med auka risiko for brystkreft.

Me kan også opna opp for å invitera både yngre og eldre kvinner i programmet. I dag tilrår EU og ein del internasjonale fagmiljø ei utviding av aldersgruppa, noko me støttar.

Me jubla då me såg at regjeringa i statsbudsjettet for aller fyrste gang gjev pengar til kunstig intelligens i Mammografiprogrammet. 10 millionar kroner er ein god start for å oppgradera IT-systemet, slik at det kan snakka det språket kunstig intelligens snakkar.

Teknologien og kunnskapen har tatt store steg.

Men skal me lukkast med sjølve implementeringa av kunstig intelligens, er me heilt avhengige av at politikarane set av meir pengar i åra framover.

Fyrst då vil me kunne gje nye generasjonar av norske kvinner eit toppmoderne og trygt screeningprogram for brystkreft.