Det hender det går skikkelig galt når kulturminister Linda Hofstad Helleland skal uttale seg om kultur. Muligens har hun også litt selvinnsikt i akkurat det.
Hun stiller sjelden til direkte debatt når tema er prinsipper om kunst, kultur og media. Og hun stiller nesten alltid med ferdigskrevet manus når hun skal åpne en utstilling eller delta på en konferanse.
Denne uka har hun snakket fritt om kritikk, spel og «folk» her i NRK. Det gikk ikke så bra. Bakgrunnen er at teaterviter og kritiker Julie Rongved Amundsen har skrevet og sagt at norske spel ikke er gode nok.
Da meldte en kulturminister i valgkampmodus seg. Hun ville på banen i debatten som oppsto. Ikke for å utfordre en kritiker som er alt for generaliserende, men for å fortelle Julie Rongved Amundsen at hennes kritikk rammer den store skaren av folk som oppsøker, liker og jobber med spel.
Kulturministeren sier, med andre ord, at kritikeren må skrive pent om det folk flest liker.
Og det er faktisk oppsiktsvekkende lesning. Dessuten er det en måte å undervurdere Spelenes store og entusiastiske publikum på. Er det noen som diskuterer kvalitet og innhold og fremførelse, så er det nettopp spelenes mangfold av frivillige, sponsorer, innbyggere, kommuneansatte, skuespillere, musikere, regissører og publikum. Rett og slett fordi de bryr seg. Fordi spelet betyr noe.
Dette er et eksempel på Hellelands litt klønete og ikke alltid like gjennomreflekterte måte å formulere seg på, og kan bare kalles en skivebom fra hennes side. For jeg har også hørt Linda Hofstad Helleland snakke klokt og veloverveid om kritikkens betydning. Det gjorde hun nemlig til Kulturrådets årskonferanse i Stavanger i august i fjor. Ikke en stor velgergruppe så klart, men viktig tross alt.
Denne uka sa hun, uten manus: «Jeg hadde virkelig håpet at den tiden skulle være forbi at noen forteller folk hva som er god og dårlig kultur» Og så la hun til, om kritiker og forsker Julie Rongved Amundsen, at hun «setter hun seg til doms over folks kultursmak».
I Stavanger snakket kulturministeren nettopp om kunstkritikkens viktighet. Der sa hun blant annet at kritiske samtaler om kunst øker kunstens tilgjengelighet, skjerper kvaliteten, rekrutterer nytt publikum og tar kunst og nye genre inn i varmen. «Å bli anmeldt betyr å bli respektert og vurdert som verdt å diskuteres, uavhengig av om kritikken er god eller dårlig!»
Sa altså kulturminister Linda Hofstad Helleland i august 2016.
Men man vinner selvfølgelig ikke valg med slike uttalelser. Er det et kommende valg som får kulturministeren til å skifte mening, og muligheten for å Høyre-fange de bortimot 200 000 spel-entusiastene landet rundt? Eller mener hun at genren Spel ikke bør vurderes som kunst, men mer som en bruksgjenstand for turisme og kommunalt samhold?
Ikke vet jeg. Men jeg er helt sikker på at publikum – om det er på Nationaltheatret, Stiklestad, Ullensvang eller Rissa – ikke føler seg mindre verdt om de mener noe helt annet enn en kritiker.
Kanskje heller tvert imot. Men kritikk skaper morsomme og interessante debatter, og ofte gjør de kunsten og spelene bedre også.
Også kan man jo til slutt lure på om det er en kulturministers jobb å anmelde anmelderen?
Følg NRK Debatt på og
Saken debatteres i Dagsnytt Atten fredag 28.7 Programmet er tilgjengelig på nett-TV fra kl. 18.
