NRK Meny
Normal

Kaller norske spel «konservativt, selvhøytidelig og dårlig teater»

Det er i dag rundt 100 aktive spel i Norge. Lokale teaterstykker basert på myter og norsk historie. – Mange av dem har svært lav kvalitet, mener teaterviter som skriver bok om temaet.

stikle

STIKLESTAD: Fra «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad i 2001. Paul Ottar Haga spiller heilage Olav og Eir Inderhaug spiller Gudrun. I dag er det andre skuespillere som spiller rollene.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Olav den hellige rir triumferende inn på gresset foran tusenvis av tilskuere i friluftsteatret.

– Kongen skal være velkommen til gards, deklamerer en av skuespillerne.

Hver sommer i snart 65 år har «Spelet om Heilag Olav» blitt satt opp som teater i Verdal i Nord-Trøndelag. Til sammen er det solgt over 800.000 billetter til forestillingen om kong Olavs siste dager før slaget på Stiklestad.

Spel er populært i dette landet. I 2016 ble det satt opp 70 oppsetninger i Norge som kan karakteriseres som spel, viser tall nettstedet Spelhandboka har gitt NRK.

Tar vi også med spel som settes opp annethvert år eller sjeldnere er det rundt 100 aktive spel i Norge.

Spel karakteriseres her som «regionale, lokale teaterstykker som tar utgangspunkt i myter, sagn eller en kjent historisk hendelse».

Se en full oversikt over alle spelene som spilles i år her.

Dårlig teater

Men ikke alle er like begeistret over de norske spelene. Teaterviter og teaterkritiker Julie Rongved Amundsen ved Universitetet i Oslo er en av dem.

Det uttalte hun først til Klassekampen tidligere i år.

julie rongved amundsen

KRITISK: Julie Rongved Amundsen har en doktorgrad i teatervitenskap. Hun er også teaterkritiker og skribent.

Foto: Ole Dalen / NRK

– En del norske spel holder lav teaterkvalitet. De er deklamerende, ideologisk selvhøytidelige og har veldig ofte dårlige tekster og dramaturgi, sier hun til NRK.

Rongved skriver for tiden en bok om historiske spel og har sett 12 av de norske spelene rundt om i landet.

– Spelene er konservative og har en gammeldags spillestil. Med en manglende evne til å utfordre teaterformatet, sier hun.

Rongved mener publikum fortjener en høyere kunstnerisk nivå og syntes spelene undervurderer publikum. Spesielt trekker hun frem Stiklestadspelet.

– Det er et dårlig spel. Teksten holder ikke mål. Stiklestadspelet har mye ressurser og bruker flinke folk. Så de burde gjøre noe mer spennende med den norske kulturarven, sier hun.

Feil premiss

Regissør for Stiklestadspelet for andre året på rad, Hanne Tømta, er ikke helt enig i Amundsen.

Hanne Tømta

REGISSØREN: Hanne Tømta er til vanlig sjef på Nationaltheatret. I sommer regisserer hun Stiklestadspelet.

Foto: NRK

– Hun forholder seg ikke til hele spel-fenomenet, og tar ikke med premisset om at dette i stor grad er basert på frivillighet og amatører. Det virker som hun vurderer spel kun rent teaterfaglig. Og der kan hun nok ha et poeng, sier Tømta og understreker:

– Spel er også veldig sosialt og et viktig møtepunkt mellom mennesker i mange generasjoner.

Tømta, som til vanlig er sjef på Nationaltheatret, er helt uenig i kritikken rettet mot Stiklestadspelet.

– Her virker det som om hun kun forholder seg til teksten i stykket, sier hun.

Kongens mening

Skuespiller Trond Espen Seim, som spiller kongen på Stiklestad, understreker også det viktige fellesskapet et spel gir.

Trond Espen Seim

KONGEN: Trond Espen Seim spller kongen på Stiklestad for andre året på rad.

Foto: NRK

Han har følgende kommentar til Amundsens kritikk:

– Jeg har sett mer moderne teater enn Stiklestadspelet, men jeg har også sett mye teater som skal være moderne og som ikke nødvendigvis er bedre av den grunn, sier han.

Rongved Amundsen er enig i at norske spel kan være samlende i et lokalsamfunn.

– Spel er veldig hyggelig for folk i lokalsamfunnet og gir et godt samhold. Derfor har også spel et kjempestort potensial til å bli bra teater, sier hun.