Å gå i feil klær kan lede til mobbing og utestengelse. «Finn.no-barna» heter det visstnok. Vi kaller de fasadebarna. Unge mennesker som vil, men ikke har mulighet til å kjøpe seg den dyre fasaden. Og dette klespresset fører til mer butikktyveri.
Martine Halvorsen spurte om det hadde klikka for oss, i sitt blogginnlegg og Dora Thorhallsdottir kom på banen med en kronikk om skoleuniformer. Begge traff en nerve i vårt hverdagsliv.
Det handler om holdninger
Barn som ikke får med seg gode grunnholdninger, som ikke vokser opp under en positiv voksenkontroll, sliter med å finne sin plass i hverdagen. Debatten om skoleuniform er bare en forlengelse av debatten om merkevarepress. Om det gjelder vesker, snowboard, jakker, klokker eller sko, vil debatten handle om holdningene barna får.
Mitt utgangspunkt i debatten er butikktyveri, heleri og kriminell adferd. Jeg har 25 års erfaring med å pågripe butikktyver. Jeg har snakket med mange hundre barn og unge mennesker som har begått butikktyveri.
Jeg vet at klespress fører til flere butikktyveri, mer heleri og enda flere innbrudd i butikker, garderober på skoler og idrettsanlegg.
For meg er det opplagt at noe er galt der ute. Er det foreldrene som svikter?
Den perfekte fasaden
Ungdom er presset til å opprettholde fasaden. De skal fremstå som like vellykket som alle andre. De skal være med i gjengen og ikke skille seg negativt ut. De skal fremstå som «normale».
Ungdom jeg snakker med oppgir merkevarepresset som en viktig årsak til butikktyveri. Dette presset begynner å bli vanlig i de fleste miljø. Det er ikke lenger kun stereotypene som begår disse kriminelle handlingene. Dette bør være grunn til bekymring.
Når presset fra omgivelsene blir for stort, er det flere som gir etter. Har de ikke penger til å være med på kjøret, flytter de grenser. De vet at det er galt, men gjør det likevel. Å begå butikktyveri eller kjøpe tyvgods er veier de går. Heleren er ikke bedre enn stjeleren, sies det.
Når man først har kommet inn i denne onde spiralen, er fasaden lett å opprettholde. Helt til man blir tatt. Da kommer angeren. Fasaden sprekker. Det er flaut, pinlig og skaper rykter. Det kan få konsekvenser for framtidig utdanning og jobber. Det er tid for ettertanke og refleksjon. Noe sent, men dog.
Ansvaret ligger ikke hos barna
Mange foreldre går foran som dårlige eksempler. De gir barna holdninger som ikke er bærekraftige. Foreldre signaliserer at det er greit å være med på kjøret. Det er tankevekkende og er årsaken til at jeg mener det har gått for langt.
Foreldre har funnet en arena for å fremheve egen suksess. De gjør skolegården om til en catwalk og arena for fasadebygging. Når foreldre mobber og oppfører seg som drittsekker, vil barn ta etter. Det er her skoen trykker.
Holdninger er grunnverdier vi overfører til barn. Forebyggende arbeid er å gi positive signaler som gjør at barn viser omsorg og empati i samhandling med andre. Grunnholdninger av det sunne og gode slaget. Foreldreansvaret må komme på moten igjen.
Ungdom sier det er viktig å ha de «riktige» klærne.
Slaget i skolegården
Slaget om endring bør skje i skolegården. Fasadejaget er så massivt at en aksjon har størst sjanse for å lykkes om skolen involveres.
Jeg tror debatten må dreies over på mer kunnskap om personlig økonomi. Slik at ungdommen kan ta gode valg. Foreldre må ta inn over seg at merkevarekjøret får konsekvenser. Som Martine Halvorsen sier, «Kjære foreldre, det er på tide at dere blir litt kjipe. For dette går faktisk ikke lenger»
Du ser ikke bra ut om du kjøper designerveske og dunjakke til 8 000 til datteren din. Det ser mer ut som du har behov for å bevise noe. Ha litt selvtillit og si til ungen at de symbolene der, de er tull. Vi er bra nok uten.
Engasjement som skapes rundt fasadejaget i hverdagen blir avgjørende. Det er i seg selv holdningsskapende.
Så gjenstår det å se hvordan foreldreansvaret klarer seg videre i debatten.
Les også: Emil selger merkeklær på finn.no
