Martine Halvorsens blogginnlegg om hvordan klespresset har tatt helt av, traff en nerve.
Hun skrev blant annet om press på skolene til å ha ytterjakker til 8000,- og sko, belter og vesker til mangfoldige tusen. Svært mange har i etterkant delt sin frustrasjon om hvordan unge i dag føler at de må ha overprisede merkeklær for å passe inn.
I mellomtiden sitter jeg i Thailand og roper: SKOLEUNIFORM!
I januar flyttet jeg til hit med mine to barn. Jeg skal skrive bok, og de går på internasjonal skole, der det er skoleuniform.
Og det har bare gjort alt så mye lettere.
Snakk om å løse mange dilemmaer på en enkel måte. Jeg har til gode å treffe noen her, enten det er elever, foreldre eller lærere, som ikke snakker konseptet opp i skyene.
Personlig ELSKER jeg det. Av mange grunner:
Døden for kles-hierarkiet
Når antrekkene blir status og du vurderes ut fra hva klærne dine koster, så sier det seg selv at det er helt umulig å opprettholde klespresset når alle på skolen har på seg det samme.
Alle stiller likt.
Og hvis du nå tenker: men hva med sko, jakker og vesker?
Til det er det bare å si at her, som de fleste steder med skoleuniformer, er det retningslinjer for dette, som gjør at elevene har sko og tilbehør som koster omtrent det samme, og ser nokså likt ut.
Tilhørighet
Har du spilt i korps? Vært med i speideren? Spilt på samme lag i en lagsport? Da vet du hva som skjer når «din» gjeng går i samme klær. Det er oss. Vi hører sammen. Det skaper samhold, og det er en av de sidene som trekkes frem som en av hovedgrunnene til å fortsette å bruke uniformer på skoler, blant annet i Storbritannia.
Mindre kroppspress
Dessuten blir det mindre kroppspress. Fordi uniformene ikke er tettsittende, og alle har det samme antrekket, så blir ikke kroppene fremhevet på samme måte. Vi har det med å sammenligne oss med andre, og ungdommer gjør det i enda sterkere grad.
Men når alle rundt deg går kledd helt likt som deg, blir det mindre fokus på kropp. Alle ser likere ut, rett og slett.
Jeg tror ikke at kroppspresset blir borte, for all del. Men det blir mindre av det. Og det trenger vi virkelig.
Mer tid om morgenen
Det høres sikkert ut som et syltynt argument, men uniformen gir også roligere morgener for alle, inkludert foreldre.
Når barna vet akkurat hva de skal ha på seg hver dag blir livet rett og slett bitte litt enklere. Hver morgen.
Mor og fars lommebok
Ja, foreldre trenger å ta ansvar selv for å ha vært med på å skape det motesirkuset som har tatt fullstendig av.
Når klær og utstyr til barn og ungdom koster så mye at mange foreldre må knipe igjen på matbudsjettet, og det er Luksusfellen-tendenser fordi klesutgiftene ikke henger ikke på greip i forhold til inntektene i hjemmet, så er det noe spik spenna gærent med utviklingen.
Spørsmålet er: hvor lenge skal vi holde på sånn?
Når skal vi kaste inn håndkleet og si: Nå holder det! Vi vil ikke opprettholde galskapen lenger, der noen barn blir mobbet for feil klær og andre tror de er mer verdt fordi de har dyrere garderobe.
Det er nok nå.
Det uniformer på skolen bidrar til, er å legge lista helt ned, på et normalt, overkommelig nivå. For alle. Vi trenger å ta tak. For barnas skyld, og for vår egen.
Skoleuniformer løser dette på en veldig enkel måte. På den måten stenger vi dette teite sirkuset, som ingen egentlig har stor glede av.
Så kan vi heller bruke tid, penger og krefter på noe litt mer meningsfylt enn merkeklær-jaget.
Hør kronikkforfatteren i Opptur på NRK P1 søndag.
