Det er vel få nordmenn som ikke har et forhold til Flåklypa og de gripende, humoristiske karakterene Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Kjell Aukrust er kjent som forfatteren og tegneren bak dette folkekjære universet. Aukrust var jo en kunstner også som dikter. Han skapte bøker der poesi, humor og visdom var flettet sammen.
Når det nå er 100 år siden han ble født, er det på sin plass å trekke frem en litt mindre kjent side av jubilanten, nemlig maleren.
Oppdaget av kjent kunstner
Aukrust vokste opp i Alvdal. Faren som senere ble stortingsrepresentant for Bondepartiet, var bestyrer ved Storesteigen Landbrukshøyskole, og det var der familien bodde. Aukrust hatet skolearbeid like høyt som han elsket tegning. Men tegneferdighetene hans var faren ikke spesielt opptatt av. Han ville sette sønnen i snekkerlære siden han, som han skal ha sagt « ... ikke ville ta til seg boklig kunnskap.»
Det ble den innflytelsesrike kunstneren Henrik Sørensen som løste dette problemet for Aukrust. Han kom over noen av tegningene til unge Aukrust da han var gjest i huset, og uttalte at gutten hadde åpenbart talent og burde bli maler. Sørensen, som den gang var en åndshøvding i norsk kunstliv, sendte et brev der han så å si beordret Statens håndverk- og kunstindustriskole til å ta Aukrust opp som elev, noe de også gjorde. Da var han 16 år, og den yngste eleven som noensinne var tatt opp ved skolen.
La penselen på hylla
Helt fra studiedagene tjente Kjell Aukrust til livets opphold som illustratør for alt fra julekort til bøker. Etter krigen ble han stadig mer oppslukt av arbeidet som illustratør. Han begynte også å skape sine egne humoristiske fortellinger, som slo så godt an at han etter hvert la penselen helt på hylla. Boken «Simen: Muntre fortellinger» fra 1958 ble hans store gjennombrudd som humorist og forfatter.
En mottakelig kunstnersjel
Det er ingen tvil om at Aukrust hadde et stort talent. Når man ser på ungdomsarbeidene hans ser man en veldig mottakelig kunstnersjel som var sterkt preget av sine lærere og veiledere. Blant dem Henrik Sørensen, Per Krohg og Jean Heiberg, men også andre store kunstnere som Edvard Munch og senere Kai Fjell. Men denne evnen som var Aukrusts styrke, var kanskje også hans svakhet. Som maler fant han aldri helt sitt eget uttrykk.
Gjennom hele kunstnerskapet ser vi denne ekstreme mottakeligheten for impulser, evnen til å la seg påvirke av en annens formspråk. For eksempel i altertavle i Sollia Kirke fra 1942, som har et helt umiskjennelig Henrik Sørensen-preg. Og i verket «Barna i skogen» kan man ved første øyekast tro at det er et Munch-bilde. Det handler om de stiliserte trekronene som mørke silhuetter mot himmelen, linjeføringen, men også fargefølelsen, selv om han selvfølgelig ikke var helt på nivå med Munch. Et senere arbeid «Pikene i Venezia» viser at han er sterkt inspirert av Kai Fjell.
Forslag til Sollia kirkes altertavle. (I privat eie, gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse.) - Maleriet fra 1942 har et helt umiskjennelig Henrik Sørensen-preg, mener kunstkritiker i NRK, Mona Pahle Bjerke.
"Barna i skogen" av Kjell Aukrust. (Gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse.) - Dette kan man ved første øyekast tro at er et Munch-bilde, skriver NRKs kunstkritiker.
- «Pikene i Venezia» viser at Kjell Aukrust var sterkt inspirert av kunstneren Kai Fjell, ifølge Mona Pahle Bjerke. (Bildet er gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse.)
Briljant tegner
Det var som illustratør og tegner Kjell Aukrust fant sitt kunstneriske uttrykk. Som tegner var han jo helt briljant, han hadde den evnen til å karikere ting, sette det på spissen, ta egenskaper på kornet både tekstlig og tegnerisk. Han var også en ordkunstner av rang. På samme stilsikre måte som han komponerte sine tegninger, er setningene så rytmiske og formfullendte, så fullt med humor og innsikt i menneskenaturen.
STILSIKKER TEGNER: Det er gjennom tegninger som denne, med figurene Ludvig og Solan Gundersen, vi kjenner Kjell Aukrust aller best. – Det var som illustratør og tegner han fant sitt kunstneriske uttrykk, skriver Mona Pahle Bjerke.
Suveren, men uutviklet
Mens Aukrust gjorde suksess med sine bøker, fikk han ikke gjennom livet viet seg til sin malerkunst. Dermed forble han som maler et uutviklet talent. Kanskje dessverre. Han er så god, så solid – han har en sterk strek og en mektig formfølelse. Han vet akkurat hvor han skal legge horisontlinjen, hvordan utsnittet skal beskjæres. Han er på mange måter suveren, men mangler altså litt sitt eget særpreg.
Selv om man kan se at han i sin alderdom står mye friere og har en leken tilnærming til maleriet, så synes nok jeg det er som ung maler han bærer det tydelige potensialet.
Det er umulig å si om Kjell Aukrust kunne blitt en av våre store, også som maler. Det kan virke for meg som at det var i det humoristiske han var hjemme, og det var i dette krysningsfeltet mellom humor og poesi at han fant sitt helt originale uttrykk i bøkene sine – både litterært og kunstnerisk.
Kjell Aukrust ble født 19. mars 1920 og døde 24. desember 2002. I år feires 100 års jubileet for hans fødsel.
- Les også:
Hør:
Det hele starter med at Ludvig finner et julekort i postkassen med en snodig nisse på. Når han tar med kortet til Solan får Ludvig historien bak. I rollene: Kjell Aukrust (forteller), Kari Simonsen (Solan Gundersen), Toralv Maurstad (Ludvig). Vazelina Bilopphøggers står for musikken.
