Det kan godt hende at Høyre-Frp-regjeringen løser noen av sine budsjettutfordringer med å øke rammen med 10-15-20 milliarder kroner. Det er uvanlig at Finansdepartementets og sittende regjerings ramme utvides, men ingen dør av det, for å si det slik. Kjeften fra Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet vil være som forventet, men norsk økonomi klarer seg. På kort sikt.
Spørsmålet er hva en eventuell økning av rammen sier om den nye regjeringens tanker fremover. Vi har grunn til å forvente mer enn klare signaler.
FØLG BUDSJETTDEKNINGEN: NRK Valg
Manisk opptatt av handlingsregelen
Under finansminister Sigbjørn Johnsens pressekonferanse om statsbudsjettet, fremsto det krystallklart: norske journalister er manisk opptatt av handlingsregelen. Den trumfer alle andre saker knyttet til statsbudsjettet, landets kanskje viktigste, og mest omfattende, politiske dokument. Så godt som alle spørsmålene handlet på en eller annen måte om fireprosentbanen, oljepengebruk over eller under eller akkurat på, og fremtidsutsiktene til regelen.
Hadde det sittet en journalist der fra et annet land, ville hun ha strevd med å forstå hva denne pressekonferansen handlet om. I ethvert annet land handler slike pressekonferanser om hva som kuttes for at noe annet skal økes, eller vanligere i disse tider: om det er forsvarlig å kutte så mye i alle poster, som mange regjeringer er tvunget til å gjøre. I Norge leter opposisjon og journalister med lys og lykte etter kutt.
Så langt i dag har de funnet et kutt på 214 millioner kroner til særlig behandlingstrengende funksjonshemmede. Det betyr selvsagt noe for dem det gjelder, men er isolert sett en meget begrenset størrelse, også når vi ser den i forhold til de totale utgiftene knyttet til posten.
En vanskelig virkelighet å overta
Videre vil alle som sitter på en sekundærbolig reagere på økt skatt. I andre land er det innbyggernes primærbolig som beskattes, så heller ikke her kan Norge sies å speile noe som ligner tilstanden i land vi liker å sammenligne oss med.
Norske regjeringer i nyere tid har i det hele tatt drevet lite med direkte kutt. De har til nød latt være å øke enkelte budsjettposter, i sin jakt på noen frie kroner å plassere på andre poster.
I en slik virkelighet, der budsjettøkning er det eneste en hel generasjon av nordmenn kjenner til, er det krevende for en påtroppende regjering å overta budsjettet til den avtroppende. Enhver flytting av kroner vil bli tolket som kutt, med dertil hørende reaksjoner. Spør bare SV og Kristin Halvorsen hvorfor de fremdeles sliter med begrepet «hvileskjær for forskning» fra 2005. Det var ikke fordi de kuttet massivt sammenlignet med budsjettet fra året før. Det var fordi de kuttet med utgangspunkt i den avtroppende regjeringens forslag til forskningssatsing, som var omfattende.
MER Å DISKUTERE: Ytring på Facebook
Bør være innstilt på reaksjoner
Men en del skal den nye regjeringen få til, og den bør være innstilt på kraftige reaksjoner.
Skatteletter utover det Stoltenberg har foreslått er en mulighet. Resten av arveavgiften kan for eksempel tas. Ikke de store summene, og ikke den store bredden i målgruppe, og reaksjonene vil komme. Skal Høyre/Frp ta mer på skatt, og det forventer nok mange, vil de imidlertid streve med å stable på beina et flertall for det i Stortinget med mindre skatteendringen er grønn. Dermed er det ikke så lett å markere den nye regjeringen på det området det første regjeringsåret.
En oljepengebruk som ligger under tre prosent av fondets verdi, lyder som solid økonomisk handlingsrom. Det er det ikke. Det er vanskelig å se for seg en regjeringspolitiker som blindt hever bruken til fire prosent, når oljefondet er blitt så stort. Fondet kan leve greit med det, selv om avkastningen ikke helt demmer opp for en bruk på det nivået, men norsk økonomi kan slite med en slik massiv milliardinnsprøytning av penger på kort tid. Og så er det så godt som umulig for et parti som Høyre, som taler generasjonsregnskapets grå budskap, å bruke maksimalt med oljepenger i en tid der Norge ikke går så aller verst.
SE VIDEOKOMMENTAR: – Et opposisjonsbudsjett
Bedre svar i 2015-budsjettet
Skal Høyre/Frp-regjeringen markere retning med sine endringer, må det skje innenfor allerede varslede satsinger. Skole og utdanning, samferdsel og helse, er poster det frister å flytte enda mer penger til. Men de skal tas fra et sted, og det betyr enten en større økonomisk ramme, eller kjeft og bråk for kutt i forslag som ble presentert i dag.
Gitt dette, er det ikke så rart at den nye regjeringen har lansert åpning for boksing, Segway og høyere fartsgrenser. Der finnes langt på vei muligheten for å markere ny retning, i mye større grad enn i budsjettet det første året.
Først i budsjettet for 2015 vil vi få indikasjoner på om den nye regjeringen vil følge opp de virkelig tøffe løftene: effektivisere og kutte i overflødige offentlige utgifter, for å frigjøre penger til nye satsinger.
