Kan grått bli flott?

Dét er status før en hardt presset regjering etter en rekke av kriser skal starte arbeidet med forslaget til statsbudsjett for 2024. Forslaget blir ikke presentert før i oktober, men mange viktige politiske slag står allerede de neste dagene på Klækken hotell på Ringerike.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tror verden, handelspartnerne våre, norsk økonomi – ja kanskje til og med regjeringen – er i ferd med å få hodet over vannet.

Det var et krevende 2022 og 2023 hvor pengebruken ble strammet inn. Uvanlig mye var uvanlig usikkert.

Det går mot et 2023 og 2024 hvor regjeringen ikke må holde like mye igjen for å være på den sikre siden. Det betyr at man vil tørre å bruke litt mere penger.

De positive utsiktene vil Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) snakke mye om. Det er et viktig budskap å få nordmenn som er redde for renteøkning, prisøkninger, strømpriskrise og fremtiden for egen privatøkonomi, at det sannsynligvis er bedring i vente.

Staten kan bruke mer penger neste år

Regjeringen legge til grunn et litt større handlingsrom enn de har hatt det siste året.

Ukraina-relaterte utgifter øker stort, men strømstøtten vil trolig koste mindre. 2024 er også det første året politikeren nyter godt av inntekter fra den såkalte lakseskatten. I tillegg er det store energi-inntekter, selv om mesteparten går rett inn i oljefondet, og ikke direkte kan brukes til å oppfylle valgløfter i statsbudsjettet.

Alle politikerne som skal lage budsjettet for hele Norge, er det også godt nytt at det er mindre usikkert. Men det er sikkert og visst at det ikke blir som før. Vi har lenge visst at 20-tallet vil gi oss en ny nasjonaløkonomisk normal. Denne regjeringen vil møte en utfordring Erna Solberg (statsminister fra 2013-2021) og Jens Stoltenberg (statsminister fra 2005-20013) ikke hadde:

Det blir mindre handlingsrom i statsbudsjettet år for år. De store pengene vil gå til grå, kjedelige tiltak. Prioriteringer det er umulig å vinne velgere på, fordi alle vil ta det for gitt.

Handlingsrommet spises fortere opp

Ingen politiker vil få skryt for at grunnleggende velferd leveres. Men en stadig større del av statsbudsjettet vil gå til nettopp dette:

• Velferdstjenester i kommunene
• Folketrygden og pensjonsutgifter
• Forsvar og beredskap
• Økende utgifter til sykehusene

For neste år spesielt også:

• Fortsatt strømstøtte
• Direkte og indirekte utgifter som følge av krigen i Ukraina, både Ukraina-pakken og flyktningmottak

Disse tingene har det til felles at det er ekstremt viktig, veldig grunnleggende, politisk grått og noe ingen velger vil la seg imponere av om det skulle stå på en fargesprakende valgplakat. Det er rett og slett politisk grått. Men i årene som kommer vil grått måtte bli flott, skal budsjettene gå opp.

Det er en ny virkelighet. Regjeringene på 2000-tallet har så langt kommet til budsjettarbeidet i mars med utsikter om mellom 10 og 20 milliarder kroner i «gratis» handlingsrom. Veksten i økonomien har vært større enn veksten i offentlige utgifter.

Regjeringene har kunnet lage statsbudsjett vel vitende om at den har ekstra penger til overs, etter å ha bevilget penger på det samme som året før.

Litt som hvis du får reallønnsvekst: Hvis mat, strøm, sommerferie og alt blir likt som året før, vil du ha penger igjen. Når utgiftene vokser mer enn inntektene blir det motsatt. Du må kutte i utgifter, eller øke inntektene.

I årene som kommer er det ikke 20 milliarder kroner, men 0 kroner regjeringen «får helt gratis uten å måtte kutte».

Det er det store skiftet i regjeringens budsjettarbeid: Økt handlingsrom til å innfri nye gøye valgløfter, kommer ikke av seg selv i årene som kommer. Enten må skattene opp, eller andre utgifter ned, dersom en regjering vil satse på noe nytt, gøy og dyrt.

For de kjedelige, selvsagte, grå tingene kommer til å kreve mye mer enn det har gjort de siste tiårene. En finansminister vil med rette kunne si at det grunnleggende må være hovedsatsingen. Grått må være flott. Andre statsråder er neppe enige i det.

Vi har lenge visst at det var dette som ville bli situasjonen på 20-tallet. Det som har vært fremtid og teori, er i ferd med å bli smertelig virkelighet. Virkeligheten har kanskje ikke sunket inn i det offentlige ordskiftet, politikernes løfter og kravene fra ulike pressgrupper.

Demografi og kloakk

Også i kommende valgkamper vil politikere snakke varmt om tannhelsereform og nye kulturhus. Det er viktige saker. Men det er god grunn til også å gi klapp på skuldra til politikere som snakker minst like varm om økte demografikostnader (i praksis økte utgifter til helse og omsorg som følge av flere eldre) og etterslep på investeringer i kloakknettet i kommunene.

Grått er også flott, på sitt vis.

Vedums 2024-budsjett er for alvor en møte med den nye normalen. Fremtidige regjeringer vil få smake samme medisin. I større doser.

Det verste for dem som lager statsbudsjett er usikkerhet.

Så det at det er sikkert at det blir vanskelig å finne penger, er ikke verre.

Bare nesten like vanskelig å forklare velgerne.