Hopp til innhold
Kronikk

Kampen mot spiseforstyrrelser

Mange unge langrennsløpere har et anstrengt forhold til mat og kropp. Men det jobbes med forebygging, og her må vi forene våre krefter.

Langrenn 30 km fellesstart kvinner.

Sammen med Sunn Idrett og Olympiatoppen er Skiforbundets ledere tydelige på policy når det gjelder vektregulering; at ingen utøvere under 18 år skal slanke seg for å prestere bedre, og at primærmålet med kosthold for unge utøvere er å sikre normal vekst og utvikling, ikke øke prestasjon, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra 30 km fellesstart for kvinner.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Fredag publiserte NRK en nyhetsartikkel og Dagsrevyen-reportasje om at Jorunn Sundgot-Borgen slår full alarm om spiseforstyrrelser i langrenn.

Vi er glade for at Sundgot-Borgen påpeker lederes ansvar for å ta tak i ukulturer med slanking. Men det tegnes et bilde av et Langrenns-Norge der lite gjøres for å forebygge spiseforstyrrelser, og der dette er et tema det fortsatt ikke skal snakkes om.

Unyansert

Ikke bare er det synd at NRK publiserer saken så unyansert, men det er også trist å erfare at Sundgot-Borgen tier i hjel de forebyggende tiltakene som faktisk eksisterer. Sunn Idrett jobber for å forebygge spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere og spre kunnskap om ernæring. I ti år har vi holdt på med nettopp den type tiltak som Sundgot-Borgen etterlyser.

JA, det burde gjøres mer! Mer kunnskapsformidling, mer holdningsskapende arbeid og mer markedsføring av tilbudene som finnes, om rådgivning til de som selv strever og de som er bekymret. Men tiltak eksisterer. Tiltak som eies og ledes av blant annet det utskjelte Norges Skiforbund .

Tiltak eksisterer

Sunn Idrett holder foredrag og underviser i klubber, kretser og forbund, ved toppidrettsgymnas og idrettsskoler og eierforbundenes juniorlandslag.

Foredragene handler om smart kosthold for unge utøvere, samt kunnskap til trenere, ledere og foreldre om hvordan de kan forebygge og håndtere det dersom forholdet til mat og kropp blir problematisk.

Vi trenger konstruktive råd fra fageksperter om hvordan tiltakene kan bli enda bedre.

Kunnskap om tidlige tegn og symptomer på at noen er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse er en viktig del av skoleringen av de voksne.

Gjennom våre veiledningstilbud på telefon, e-post og anonym chat rådgir vi ukentlig trenere, ledere og utøvere. Sunn Idrett har opparbeidet et nettverk av fagpersoner og helsepersonell man kan henvise til i aktuell landsdel. I tillegg samarbeider vi med 30 idrettsskoler (alle NTG- og WANG-skolene samt 6 uavhengige), der vi har utviklet en «Skolens handlingskjede ved bekymring for spiseforstyrrelse hos elev».

Helseattest

Ledere i fire særforbund (Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges Orienteringsforbund) samt Norges Idrettsforbund, opprettet i sin tid Sunn Idrett for å etablere forebyggende tiltak. Hvert år bevilger de penger til videreføring av dette arbeidet. NSF gikk i bresjen for at Sunn Idretts eierforbund innførte en felles helseattest-ordning fra og med 2015/16 sesongen. NSF langrenn tar ikke ut utøvere til landslag eller start i internasjonale renn dersom de ikke har levert eller fått godkjent helseattest.

Helseattesten bidrar til å hindre uttak av utøvere som ikke har en helsemessig forsvarlig status, og sikre at de derimot får tilbud om faglig hjelp. Den gir også et viktig forebyggende signal til unge utøvere om at de må ta vare på helsen sin med tanke på ernæring dersom de skal kunne bli toppidrettsutøvere.

Sammen med Sunn Idrett og Olympiatoppen er Skiforbundets ledere tydelige på policy når det gjelder vektregulering; at ingen utøvere under 18 år skal slanke seg for å prestere bedre, og at primærmålet med kosthold for unge utøvere er å sikre normal vekst og utvikling, ikke øke prestasjon.

I ti år har vi holdt på med nettopp den type tiltak som Sundgot-Borgen etterlyser.

Forebygging blant ungdom er ferskvare

Nye utøvere vil imidlertid hele tiden komme opp til et nivå der prestasjonspresset oppleves som større, kombinert med samfunnets kroppsidealer og øvrige forventninger. Forebygging blant ungdom er således ferskvare, og et kontinuerlig trykk på dette arbeidet er derfor nødvendig.

Vi trenger også kritiske blikk på om de eksisterende tiltakene er hensiktsmessige og gode nok, og vi trenger konstruktive råd fra fageksperter om hvordan tiltakene kan bli enda bedre.

Men tenk så mye disse initiativene kunne ha tjent på å bli løftet fram og diskutert, heller enn å bli tiet i hjel – av de som har en stemme i samfunnsdebatten og et mål om å bidra til forebygging. Vi trenger at både forskere, fagpersoner, foreldre, trenere, ledere og forbilder forener krefter og spiller på lag for å skape en sunnere idrett, der helse settes foran prestasjon.