Jeg vet om folk som skjuler multespannet eller som går lange omveier for å ikke lede andre på sporet av hemmelige multemyrer.
Selve veibeskrivelsen for å finne frem til dem går i arv fra generasjon til generasjon, og er en del av vår litt finurlige kulturarv.
Nå står imidlertid disse tradisjonene i fare. Det finnes nemlig ingen maksgrense for hvor mye natur vi kan ødelegge.
Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 var kongstanken å ta vare på naturen slik at den blir en varig ressurs for både oss og fremtidige generasjoner. Ja, faktisk pålegger loven myndighetene en plikt til å iverksette tiltak dersom natur er i fare.
Det ser jo riktig fint ut på papiret, men sannheten er at håndheving av selve loven har vist seg å være vanskelig.
Vi befinner oss midt i en naturkrise og arter dør ut i et tempo som aldri før er registrert. Derfor må naturforvaltningen få nedfelt konkrete mål og begrensninger. Ellers risikerer vi at naturmangfoldloven bare blir keiserens nye klær i lov-form.
Familiens multemyr har dårlige sjanser om den ligger innenfor radaren for et potensielt hytteområde eller veiutbygging. Det er selvfølgelig fint med hyttefelt og veier også, men hvor mye er nok?
Slik det er i dag er dispensasjon for utbygging, regelen heller enn unntaket. Uten en fastsatt maksgrense for hvor mye natur som kan ødelegges i Norge, har 9 av 10 saker fått dispensasjon til å nedbygge naturområder i de siste tre årene. Per nå er det vanskelig å vite når vi er innenfor rimelig utnyttelse av landets ressurser, eller om naturen overforbrukes. Det er ingen som vet når vi går over grensen. Dette gjør at naturkrisen, med tap av natur og arter, i høyeste grad også truer våre multemyrer.
Regjeringen har med Hurdalsplattformen kommet frem til at de ønsker å «Utvikle gode metoder for hvordan man fører naturregnskap, der de ulike naturtyper vektes i tråd med deres naturverdi.» Dette kan være gode nyheter for multemyren fremover. Norske forskningsmiljø står i alle fall klare for at dette gjøres kunnskapsbasert og etter naturvitenskapelige kriterier.
Og det må nevnes at urørt og intakt myr også har stor verdi utover den svært synlige bærproduksjonen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin forskning fra 2020 viser at det å la norske myrer ligge i fred, potensielt kan være det mest klimavennlige tiltaket Norge kan gjøre for å begrense CO₂-utslipp.
Det er ingen hemmelighet at om vi løser naturkrisen, kan vi også bidra til å løse klimakrisen.
Kunnskapen om vår fantastiske ville natur er mangelfull. Vi vet enda for lite om hvor mange multemyrer eller annen viktig natur som gjennom dispensasjoner, forsvinner bit for bit.
Derfor trenger vi stortingspolitikere som tar ansvar og sørger for den nødvendige kunnskapen kommer på bordet.
Bare på den måten kan de bestemme hvor mye natur som kan utnyttes – og da helst uten at vi mister julens multekrem.
