Hopp til innhold
Kronikk

Jordan Petersons appell

Professoren serverer effektive, men skremmende løsninger på unge menns problemer.

Dr. Jordan Peterson

Den kanadiske psykologen Jordan Peterson har med sine foredrag og selvhjelpsboken «12 rules for life» blitt enormt populær, særlig blant yngre menn. Men mange av forklaringene og løsningene Peterson serverer, er svært problematiske, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Mark Peterson/Redux / Redux

Hva er det med Jordan Peterson som gjør at så mange unge menn har trykket ham til sitt bryst?

Menn er i ferd med å bli en av få grupper som ikke er gjenstand for særegen oppmerksomhet. Stadig flere grupper finner sammen og jobber for å forbedre sin stilling. Det disse har til felles er at de definerer seg som utenfor standarden: heterofile hvite menn.

Menn regnes ikke som en utsatt gruppe. Men selv om det er flest menn på toppen, er det også mange av dem på bunnen. I Norge tar dobbelt så mange menn som kvinner selvmord. De faller i større grad ut av videregående, lever kortere, og utgjør nesten alle fengselsinnsatte.

Mannen har blitt betraktet som det generelle Mennesket, men det er tydelig at menn har spesifikke utfordringer. Vi trenger et kjønnsblikk på menn.

En sårbar, maskulin mann er et rollebrudd.

Stor fallhøyde

Det er ikke lett å høre til en privilegert gruppe og allikevel falle utenfor. Du har jo alle muligheter – så hva er det som er galt med deg? For de med færre fordeler kan problemer lettere forklares. Som kvinne er jeg klar over at jeg vil møte spesifikk motstand. Ingen ønsker å være mer utsatt for overgrep, ha lavere lønn, eller måtte kjempe for retten til å bestemme over egen kropp.

Samtidig har feminismen gitt meg både en forklaring både på hvorfor dette skjer, så vel som verktøy og et fellesskap som kan gjøre noe med det. Jeg vet at verden vil være ekstra vanskelig for meg noen ganger, men jeg vet at mange før meg har klart å være ekstra sterke.

Jeg har tilgang til flere roller: jeg kan mestre det tradisjonelt maskuline, men også det tradisjonelt feminine: omsorg, ivaretakelse og sårbarhet.

Han gjør for enkelte unge menn det feminismen har gjort for meg.

Gir en løsning

Når jeg ser på Jordan Peterson og den responsen han får, så tenker jeg at han gjør for enkelte unge menn det feminismen har gjort for meg. Han gir dem en systemforklaring på hvorfor livene deres er vanskelige, og han gir dem verktøy for å håndtere det.

Jeg er helt uenig i forklaringen hans, men den trenger ikke være riktig. Det viktigste er at forklaringen hans tjener sin funksjon. Tanken om at det ikke bare er vår feil gjør at vi kan legge fra oss skyld og skam et øyeblikk.

Kanskje er vi ikke bare ubrukelige. Kanskje er verden ekstra vanskelig for oss. Kanskje kan vi klare å være ekstra tøffe.

Råd som virker

Peterson tilbyr verktøy for å håndtere motgang, slik enhver kliniker gjør. Start med det du kan kontrollere, møt vanskeligheter med disiplin. Det er tradisjonelle råd som fungerer.

Ifølge ham er det ekstra vanskelig å være mann nå; politisk korrekthet har løpt løpsk, men dette kan håndteres ved egne ferdigheter. Peterson fremmer tradisjonelle maskuline idealer og oppfordrer menn til å være stolte over dem – og seg selv.

Det ironiske er at systemforklaringen er kopiert fra motparten: gruppen blir undertrykt, og samfunnet må reorganiseres.

Det fungerer for unge menn, slik det har fungert for mange andre.

Vi har lenge snakket om hvordan vi skal oppdra kvinner. Vi må snakke om hvordan vi skal oppdra menn.

Menn må hjelpe menn

Forklaringene hans er imidlertid regressive og til dels skremmende. Peterson mener blant annet at samfunnsnormer burde fremme monogami, fordi mannlig aggressivitet begrenses av at hver mann har sin partner.

Menn skal altså ta ansvar for eget liv, men vi kan ikke forvente at de tar ansvar for egen aggressivitet. Finnes det en annen måte å tenke på? Kan vi gi et alternativ til Petersons appell?

Vi har lært kvinner opp til å håndtere den tradisjonelle maskuline sfæren, jobbmarkedet, men ikke menn i å håndtere det tradisjonelt feminine: følelser og relasjoner. En sårbar, feminin kvinne er helt vanlig, og kvinner lærer fra tidlig av å håndtere sårbarhet, via venner og familie og helsevesen.

En sårbar, maskulin mann er et rollebrudd. Det er lite risikabelt for en kvinne å begynne å gråte, men en mann som begynner å gråte på fest er unntakstilstand. Shit happens også med menn: når menn først blir utsatte er normbruddet så totalt at systemet bryter sammen. En mann som ringer en politistasjon for å anmelde en voldtekt risikerer å møte latter.

Når emosjonelle problemer rammer menn, er beskyttelsen borte. Vi trenger et nett som fanger dem opp, og vi trenger at menn trår til for å lage det.

En ny oppdragelse

Idealet om mannen som håndterer alt er urealistisk. Men vi kan ikke falle i Petersons felle og foreslå at vi løser menns emosjonelle problemer ved å tildele dem en kvinne. Menn har ikke dårligere psykisk helse fordi de er single, like lite som kvinner i tidligere tider hadde for dårlig inntekt fordi de ikke var gift.

Forklaringene hans er til dels skremmende.

Vi har lenge snakket om hvordan vi skal oppdra kvinner. Vi må snakke om hvordan vi skal oppdra menn. Vi må lære dem opp i de feminine kvalitetene som vi alle trenger – omsorg, bevissthet rundt egne behov.

Om menn skal ta kontroll over eget liv, kan de ikke vente på en kjæreste som skal ta hånd om deres følelser, like lite som jeg kan bli arbeidsløs og vente på at en mann skal komme og forsørge meg.

Oppnår vi uavhengighet for begge kjønn har vi noe å se frem til: et samfunn der vi kan nærme oss hverandre av lyst og glede, ikke av nødvendighet. En frivillig avhengighet.

Eller som det het i gamle dager: kjærlighet.

Hør også: Debatt om Jordan Peterson i NRK Ytring på radio.