Kronikk

Jeg støtter Magnus

Magnus Carlsens suksess drypper ikke på oss unge sjakkspillere. Nettopp derfor er denne millionavtalen gull verdt.

Johan-Sebastian Christiansen

Avtalen mellom Kindred og Sjakkforbundet betyr så uendelig mye for framtiden til norsk sjakk, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra i VM i hurtigsjakk i fjor.

Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Denne uka har Norges regjerende verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, fått kritikk etter at han startet opp Offerspill sjakklubb.

Klubben er opprettet for at det skal inngås et samarbeid mellom Norges Sjakkforbund (NSF) og bettingselskapet Kindred, der Sjakkforbundet takker ja til et tilbud om 50 millioner i økonomisk støtte.

Jeg er en av få i Norge som satser fulltid på sjakk i dag, og har meldt overgang til Offerspill. Jeg ønsker å støtte en klubb som virkelig er for avtalen med Kindred.

Dersom Sjakkforbundet takker ja til denne millionavtalen, ville det utgjøre en stor forskjell for veldig mange av oss unge sjakkspillere i Norge som virkelig ønsker å bli best. Avtalen betyr så uendelig mye for framtiden til norsk sjakk.

Magnus ofrer en del av egen økonomi og rykte.

Talentene faller fra

Norges unge sjakk-håp trenger økonomisk støtte. Fortsetter det slik det har vært til nå, så faller alle de unge talentene. Økonomien sier rett og slett stopp.

Da vil vi ende opp slik det var før Magnus Carlsen: ingen verdensstjerner.

Med avtalen, kunne vi få fram tidenes OL-lag – med Carlsen i spissen.

Har vi ikke lyst til å se at Norge også hevder seg i lagturneringer? Tenk så gøy det hadde vært å se superturneringer med flere enn bare én nordmann!

Avtalen betyr så uendelig mye for framtiden til norsk sjakk.

Carlsen støtter nye generasjoner

Magnus Carlsen er tøff som står opp og stifter en ny klubb i en sak som tydelig betyr mye for han.

Jeg synes det er stort at han går mot strømmen og ofrer en del av egen økonomi og rykte, for å støtte denne og de neste generasjonene som ønsker å satse på sjakken.

All respekt til ham for det.

Ingen dans på roser

NRKs sjakkekspert Torstein Bae mener at det er mye enklere å satse som sjakkspiller i dag enn det var for 15 år siden. Jeg, som satser fulltid på sjakk, reagerer litt på den påstanden. Jeg kan virkelig ikke tro at det er en stor forskjell mellom nå og 15 år siden.

Det er slettes ingen dans på roser for oss som satser i dag. Det er heller det motsatte.

Vi enkeltspillere er ikke attraktive på sponsormarkedet.

Slik det er nå, vil ikke Sjakk-Norge komme noe videre.

Gjennom mange år har jeg prøvd så hardt jeg kan for å prøve å få en fast sponsor eller en sponsor som kan støtte meg med et lite beløp.

Jeg har sendt hundrevis av mail, og har alltid fått det samme svaret: «Dessverre støtter vi bare lagidretter og bedrifter».

Som en individuell idrettsutøver, i en veldig dyr sport, er dette like tungt å høre hver gang.

Hva skal vi gjøre når Magnus Carlsen ikke er best lenger?

Får vi en ny Magnus Carlsen?

Slik situasjonen er nå, vil ikke Sjakk-Norge komme videre.

Hva skal vi gjøre når Magnus Carlsen ikke er best lenger? Vi har vært kjempeheldige som har fått en verdensstjerne iblant oss. Da må vi gjøre alt vi kan for å klare å få fram flere slike spillere. For å kunne klare det, trenger norske sjakktalenter økonomisk støtte.

Sjakk er en individuell sport og man jobber mye alene, men noen ganger trenger vi tips og råd utenfra. Vi trenger en privattrener som ser hvilke forbedringer vi kan gjøre, og som hjelper oss videre i karrieren med gode treningsmetoder.

Da jeg trente med Borki Predojevic, Bosnias beste sjakkspiller, utviklet jeg meg raskere enn noen gang som spiller. Men det koster å ha trener.

Jeg begynte å trappe ned på treningen i 2017. I år har jeg ikke hatt en eneste time. Lite økonomisk støtte gjør ikke at jeg satser eller trener noe mindre enn før.

Hver dag jobber jeg vanvittig hardt og prøver å forbedre meg som sjakkspiller.

Å måtte betale for å representere Norge på riksdekkende TV, det tok kaka.

Må punge ut selv

For å kunne satse på sjakken, er vi nødt til å konkurrere internasjonalt for å kunne utvikle oss. Med den støtten vi får i dag, er ikke det like lett.

Å reise til utlandet for å spille mot de beste, gir høye reise- og bokostnader. Turneringene varer ofte i ni dager. Du kan jo se for deg hvor det mye koster.

Dessverre er jeg kommet til det punktet der jeg er nødt til å bestemme meg for hvilke turneringer som er økonomisk akseptable.

Det er mange sterke konkurranser som jeg må la passere. Det kan ta par måneder før jeg er på ny utenlandsturnering med en god matching.

Da jeg måtte ut med over 20.000 kroner av egenkapital for å delta og representere Norge under VM i lyn og hurtig sjakk 2017, så blir det ikke lett.

Å måtte betale for å representere Norge på riksdekkende TV, det syntes jeg tok kaka.