Jeg er pedofil

Jeg ønsker å fortelle hva pedofili er, og ikke er. Jeg hadde selv aldri hørt om nettsamfunnet «Scandiland» før NRK kom rennende med artiklene om «pedofili-avsløringen» og fremstillingen av alle pedofile som snuskete kriminelle.

Ordet pedofili kommer fra det greske paidophilia: pais «barn» og philia «kjærlighet, vennskap». For oss pedofile betyr dette å være oss selv og lytte til våre egne følelser. Vi har kjærlighet for barn og blir betatt av dem.

Les også: – Det å være glad i barn er noe annet enn å være pedofil

Hvem vil være pedofil?

For pedofile er det ikke bare vanskelig å sette ord på sine følelser og finne sin plass. Svært mange sliter med å akseptere seg selv som nettopp pedofil. For hvem vil vel egentlig være en pedofil i dagens samfunn? En barnemisbrukende lokkemann som tilbringer dagene med å stå utenfor barnehager lettkledd med godteri? Det er slik media fremstiller pedofile, så da må det vel være sant at alle er sånn?

Jeg er pedofil, men ikke en sånn. Jeg har mine lyster, men jeg går ikke hen og presser meg på barn. Lokker de heller ikke. Derimot smiler jeg til barn som smiler til meg, og svarer gjerne om de tar kontakt. Eller utøver ordinær vennlighet og høflighet, som det også heter. Jeg har lyst på seksuell kontakt med barn, men gjør ikke noe med det fordi jeg ikke vil bryte norsk lov. Norsk lov gjelder også i utlandet, så jeg reiser ikke dit for å få denne kontakten.

Jeg klarer å kontrollere det. Den fysiske kontakten jeg av og til får med barn, er med barna til venner og familie. Jeg får klemmer og får ha barna på fanget.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Noen oppdager det som voksne

Pedofile finnes blant begge kjønn i alle aldre. Noen oppdager det allerede i tiårsalderen når man «vokser fra» sine foretrukne hjertevenner, andre føler det ikke før de er godt voksne og kanskje også etablert med familie. Noen kan kun få følelser for barn og tidlig ungdom, mens andre også kan være tiltrukket av voksne.

Når jeg skriver om pedofili, inkluderer jeg også nepiofili og hebefili. Nepiofili betyr at man er mest glad i barn under skolepliktig alder, men denne grensen er veldig varierende og individuellbasert. Jeg vil omtale meg selv som en kombinasjon av nepiofil og pedofil. Hebefili er når man først og fremst er tiltrukket jenter fra de har antydning til kvinnelige former og gutter i stemmeskifter, og til de nærmer seg ferdig med puberteten.

LES OGSÅ: NRK avslører skandinaviske pedofile på skjult forum

Ikke en sykdom

Det er mange pedofile som går til psykolog for behandling for depresjon og andre psykiske plager, og jeg er en av dem. Behandlingen varierer mellom behandler og behandlingssteder, men min erfaring er lik det andre pedofile føler: At psykologer heller ser på pedofili som en sykdom enn som en orientering, og at vi blir omtalt som om vi er kronisk kriminelle. Selvsagt er noen behandlere bedre enn andre til å se hva pedofili egentlig er, men det gjelder dessverre ikke alle.

LES: Redd Barna: Hvem ser barna?

Jeg ønsker å avkrefte noen av mytene som florerer i samfunnet i dag:

• Myte 1: Pedofile er bare interessert i å forgripe seg seksuelt på barn.

Feil, pedofile har samme følelser for barn som det dere har for andre voksne. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt. Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven.

Stigmatisering av barns seksualitet

Men det er ikke til å komme utenom at også barn har en seksualitet og er nysgjerrige både på seg selv og andre. Dette kommer sterkere frem jo eldre de blir, og jo bedre de blir kjent med sine egne kropper. Alle har vel hørt om noen på skolen eller aldersgruppen som hadde samleie, eller bare et forsøk på dette, i en alder av ti år eller yngre. Dette er noe barn gjør fordi de har lyst.

Det er ikke alltid barn begrenser sin utforskertrang og seksualitet til andre barn, det kan også være de føler det samme med voksne de er glad i. Og jeg er positiv til at slike erfaringer ikke er skadelig for barna, men at det derimot er stigmatiseringen av barns seksualitet som kan virke inn på barnet i ettertid. Selv har jeg aldri hatt seksuell kontakt med barn, hverken som barn eller voksen.

Pedofil er noe man er

• Myte 2: Alle pedofile er ofre av tidligere seksuelle overgrep.

Mitt inntrykk er at dette er feil. Jeg har blitt kjent med en god del andre pedofile fra de fleste miljøer og samfunnslag og ingen av disse, meg selv inkludert, har vært ofre for seksuelle overgrep. Disse personene er de jeg har møtt og deltatt i diskusjoner med på åpne nettforum for pedofile. Pedofili er ikke noe man pådrar seg, men noe man er.

• Myte 3: Alle pedofile nettsamfunn er skalkeskjul for barnepornohandel og andre ulovligheter.

Feil, de aller fleste nettsamfunnene for pedofili er å finne på det åpne nettet, tilgjengelige for alle. Alt lovstridig innhold blir moderert bort og brukere møter konsekvenser etter alvorlighetsgrad. Moderatorene er brukere som har vist seg tillitsverdige og har gjort en innsats for å styrke aktiviteten, bredden og kompetansen på forumet.

LES OGSÅ: Derfor publiserer vi Scandiland-avsløringen

Lovlige nettsider

Dette vet jeg fordi jeg selv har brukernavn flere steder, og på mange av disse trenger man ikke å være registrert for å se innleggene som blir skrevet. Dette gjelder også folk i media, politi og etterretning både her og der som ganske sikkert har brukere på disse stedene for å kunne lete etter et argument for å slå til. Etter mange år har det fremdeles ikke hendt og det sier noe om hvor rene disse sidene er. Dette er steder der det diskuteres barn og seksualitet, som er fullstendig lovlig og ikke oppfordrer til ulovlige handlinger.