Hopp til innhold
Kronikk

Hvem ser barna?

På det mørke nettet blir seksuelle overgrep mot barn normalt. Vi krever at myndighetene finner ofrene og gir dem hjelp!

Illustrasjon på bruk av Scandiland-nettverk for pedofile

Scandiland-avsløringen må være en vekker for beslutningstakere og politikere om å forebygge seksuelle overgrep mot barn på nettet krever kronikkforfatterne i Redd Barna.

Foto: Mattis Folkestad/NRK (illustrasjon)

Scandiland-avsløringen viser at ca. 200 nordmenn deler informasjon og tanker om seksuelle overgrep mot barn i lukkede fellesskap. Det er bare ett eksempel på nettverk som fører til at nordmenn aktivt og systematisk utsetter barn for seksuelle overgrep, og hvor helt hverdagslige bilder av barn som har blitt delt på sosiale medier havner i overgripernes samlinger.

Saken må være en vekker for beslutningstakere og politikere som de siste årene har fattet liten interesse for temaet, til tross for politiske intensjoner om å forebygge seksuelle overgrep mot barn på nettet.

Henter bilder fra sosiale medier

Internett har gjort det mulig for overgriperne å etablere fellesskap som normaliserer overgrep mot barn. At seksuelle overgrep dokumenteres og deles kan utsette barna for enda flere og mer skadelige overgrep.

FØLG DEBATTEN: Twitter

I lukkede nettverk er det å dele overgrepsbilder en inngangsbillett til å kunne se andres bilder, og det kan føre til press om å gjennomføre og vise bilder av enda grovere overgrep mot barn. Overgripere utvider sine grenser og deltar i grovere misbruk ved at de finner både nye likesinnede og ny informasjon samlet på anonyme arenaer på nettet, slår Kripos fast i sin rapport om organisert kriminalitet i Norge.

Uskyldige bilder og filmer foreldre deler på sosiale medier havner hos overgriperne.

Tilsynelatende uskyldige bilder og filmer som foreldre og andre voksne har delt på sosiale medier og på nettet havner hos overgriperne. De kopierer, manipulerer og setter disse bildene inn i fortellinger som skildrer seksuelle overgrep mot barn.

Evigvarende overgrep

Seksuelle overgrep mot barn gjør mye skade, både på kort og lang sikt. Redsel, skam, uro, skyld, depresjoner, oppmerksomhetsproblemer og lav selvfølelse er noen skadevirkninger barna som blir utsatt for overgrep kan streve med.

Det er en tilleggsbelastning for barna hvis overgrepene blir filmet, for så å bli delt videre. Det gjør at overgrepene ikke har en begynnelse og slutt. Barna må leve med at bildene er tilgjengelige verden rundt, uten at de har kontroll på hvem som har sett dem og hvordan de har blitt brukt.

At seksuelle overgrep dokumenteres og deles kan utsette barna for flere og mer skadelige overgrep.

Barn forteller sjelden om seksuelle overgrep. Barn er prisgitt at voksne avdekker overgrepene og gir dem hjelp og trygghet. Vanligvis tar det altfor lang tid før overgrep blir avslørt. Når det skjer er det bare unntaksvis at barna får spørsmål om internett og teknologi ble brukt i tilknytning til overgrepene. Overgrepene forblir usynlige for voksne som skal hjelpe barna.

Manglende politisk vilje

Redd Barna mener overgrep på nett nå må settes høyere på den politiske dagsordenen. Regjeringen bør lage en ny utgave av rapporten Forebygging av internettrelaterte overgrep, som Justis- og beredskapsdepartementet la frem i 2007. En slik rapport kan legge grunnlaget for å konkretisere det som til nå bare har vært politiske intensjoner om å beskytte barn på nett. Det haster med å få på plass tiltak for å jobbe tverrfaglig og helhetlig med dette.

Barna må leve med at overgrepsbildene er tilgjengelige verden rundt.

For over to år siden signerte Norge den internasjonale avtalen Global Alliance Against Child Sexual Abuse Online, hvor norske myndigheter forpliktet seg til å forhindre overgrep på nettet, øke risikoen for å bli oppdaget og bedre måten ofre blir ivaretatt. Intensjonene er i liten grad fulgt opp i praktisk politikk. Det til tross for at regjeringen i sin politiske plattform fastslår at arbeidet mot spredning av overgrepsbilder av barn skal styrkes.

I regjeringens tiltaksplan mot seksuelle overgrep, Barndommen varer hele livet, er det konkrete tiltak for å styrke politiets innsats for å beskytte barn. Men for at tiltakene skal være effektive og gjøre at flere saker blir etterforsket og avdekket, må det følges opp med ekstra midler til akkurat dette arbeidet. Uten en slik satsing vil nettet fortsatt være en friplass for overgripere som deler og utveksler overgrepsbilder.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Må åpne øynene

Innsatsen må også rettes mot arenaene hvor barn og unge oppholder seg og i hjelpeapparatet. En rapport Redd Barna lanserte i april dokumenterte at Barnehusene, som skal beskytte og hjelpe barn, i svært ulik grad har kjennskap til overgrep på nett eller spør barna om dette.

Tilfeldigheter avgjør om ungdom møter voksne med kompetanse til å snakke om overgrep på nett.

I Redd Barnas arbeid med ungdom og fagfolk som møter barn, møter vi ildsjeler som arbeider aktivt med forebygging av seksuelle overgrep på nettet. Det er tilfeldigheter som avgjør om ungdom møter voksne med kompetanse til å snakke om overgrep på nett. Kompetansen er heller ikke satt i system.

Mange deler de glade øyeblikksbilder i sosiale medier for at venner skal se, uten tanke for at dette er bilder og filmer som senere kan kopieres, manipuleres og deles i overgriperes nettverk. Bilder av barn kan havne hos disse nettverkene fordi foreldre og voksne ofte deler disse ukritisk. Fokuset på arbeidet med å forebygge nettovergrep kan ikke rettes mot foreldres nettvett alene. Politikerne må også åpne øynene for at ikke alle har gode hensikter mot barn, og de må ta politiske grep for å stoppe disse.