Den japanske politikeren Shinzo Abe har i årevis fremstått som noe trist til sinns. Og selv natt til mandag satt smilet langt inne etter at han og hans liberaldemokratiske parti hadde vunnet en klar seier ved valget på ny nasjonalforsamling.
– Vi har en lang og tung vei foran oss, advarte han.
De foreløpige tallene tyder på at Det liberaldemokratiske parti (LDP) erobret 294 av de 480 plassene i Underhuset. Hovedmotstanderen, Det demokratiske parti, måtte nøye seg med bare 57 mandater. Ved å alliere seg med sentrumspartiet Det nye Komeito vil Abe få støtte fra 325 mandater, i praksis mer enn to tredjedels flertall. Dermed vil den nye koalisjonen få vedtatt sine lovforslag uten altfor stor motstand.
LES: Den asiatiske prestisjekampen
Misnøye i folket
Selv om LDP ble spådd en klar seier, hadde de færreste trodd at partiet skulle vinne så mange mandater. Valgresultatet gjenspeiler velgernes misnøye med Det demokratiske parti, som har sittet med regjeringsmakten de siste tre årene. Avtroppende statsminister Yoshihiko Noda uttrykte natt til mandag sin skuffelse over velgernes dom, men erkjente at han og hans parti ikke hadde klart å leve opp til folks forventninger. Nodas regjering kjørte seg fast i den ene saken etter den andre, og løftene om en ny økonomisk oppgangstid ble ikke innfridd.
Japan omtales gjerne som «Soloppgangens land». Men de siste tjue årene har øyriket kjempet i motgang, med sviktende vekst og synkende eksport. Imens har regjeringene avløst hverandre i rask rekkefølge. Ja, så mange har de vært at Japans naboer tidvis har klaget sin nød. «Hvordan skal vi kunne bygge relasjoner til et land hvor lederne går av etter ett eller to år?» sukket en kinesisk avisredaktør forleden. Og nettopp Kina blir en hovedutfordring for den nye regjeringen.
LES: Krigshissing eller avledningsmanøver?
Farlig øystrid
For to år siden passerte Kinas økonomi Japans. Dermed ble Japan degradert til tredjeplass på den globale rankingen, etter USA og Kina. Nyheten satte en støkk i japanerne. Siden da har kineserne forsøkt å markere seg som en maritim makt med ambisjoner om å kontrollere mesteparten av Øst- og Sør-Kina-havet. Japan har svart med å bite fra seg i striden om de omstridte Senkaku-øyene (på kinesisk kalt Diaoyu).
Ingen løsning synes å være i sikte, og når Abe nå overtar roret, venter alle spent på hvilken kurs han vil stake ut. Vil han forsøke å vise muskler overfor Kina, eller vil han roe ned nabostriden? De nye lederne i Beijing følger ham med argusøyne.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Kinesisk fornuft
På en pressekonferanse i går gjentok Abe at LDP betrakter Senkaku-øyene som japanske, og at det er uaktuelt å gi etter for Kinas territorielle krav. I stedet appellerte han til de kinesiske ledernes fornuft.
– Det er naturlig at land som grenser til hverandre, har problemer, sa han.
– Det som er viktig, er hvordan landene takler dem.
I verste fall kan naboskapet bli satt på harde prøver i 2013. I mellomtiden er kinesiske bloggere travle med å hudflette valgvinneren. De fleste synes å mene at Abes triumf vil forverre forholdet mellom de to land. En offisiell talsperson uttalte at Kina er «svært urolig» for hvilken retning Japan nå vil ta.
Født inn i politikken
Shinzo Abe, som er 58 år gammel, er ingen nykommer i japansk politikk. For seks år siden ledet han en regjering som ble sittende i mindre enn et år. Hans far var en kjent politiker, og moren var datter av Nobosuke Kishi, landets statsminister fra 1957 til 1960.
– Jeg ble født inn i politikken, sa han i et intervju for en tid siden.
– For meg har det aldri vært snakk om å følge noen annen vei.
Før han ble politiker på heltid, studerte han statsvitenskap i Tokyo og California. De neste årene arbeidet han i stålgiganten Kobe Steel, før han ble rådgiver i Utenriksdepartementet og LDPs sekretariat. Etter sin fars død i 1993 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Siden den gang har han vært en sentral aktør i LDP, dette store, men løse partiet som har dominert japansk politikk i mesteparten av etterkrigstiden. I utenrikspolitikken har Abe fremstått som en hauk, og mer enn én gang har han tatt til orde for å revidere den japanske «fredsgrunnloven», som har lagt bånd på landets militære forsvar. Abe har ikke hatt bare Kina i tankene, men også det uberegnelige Nord-Korea, som av mange japanere betraktes som en reell trussel.
Arbeidsledigheten kan øke
Skal japanerne gjenvinne troen på seg selv, må de få fart på økonomien. Abe har som mål å øke veksten fra dagens nullpunkt til to eller tre prosent. Det kan bli vanskelig. Det internasjonale pengefondet (IMF) har liten tro på Japan i 2013. Det som kan hjelpe Abe, er en ny oppgang i kinesisk økonomi. Japanske produsenter er blitt sterkt avhengige av Kina, men Kinas utsikter er heller ikke gode, i hvert fall ikke på kort sikt.
LES: Skjær i sjøen
Et av Abes foreslåtte tiltak er å sette i gang store offentlige byggeprosjekter. I høst har arbeidsledigheten ligget på mellom fire og fem prosent. Flere av landets største produsenter, som Sony og Toyota, har gått til oppsigelser av ansatte. Eksperter frykter at ledigheten kan øke de neste månedene. For å finansiere den nye given har Abe tatt til orde for å øke avgiftene på varer og tjenester. Ellers har han vært lite konkret om hva han vil gjøre for å løfte økonomien.
Som et tegn på at Abe blir møtt med forventninger om bedre tider, steg aksjekursene på børsen i Tokyo mandag morgen. Etter planen blir den nye statsministeren og hans regjering tatt i ed straks julehelgen er over.
