Kronikk

Ingen snarveier i norsk landbruk

Norsk landbruk bruker minst antibiotika i Europa. Det er bra for folkehelsa. Men det koster også litt mer.

SOTA SÆTER TURISTFORENINGEN

Norske husdyr er de friskeste i verden, og bruken av antibiotika er begrenset. Samtidig koster det mer å produsere kvalitetsmat, skriver kronikkforfatteren. Her er okser ute på beite på Sota Sæter i Skjåk.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Hver eneste dag dør 68 EU-borgere av antibiotikaresistente bakterier. Ufarlige infeksjoner er i ferd med å bli dødelige. Overdreven antibiotikabruk fører til at bakterier tilpasser seg kjente former for antibiotika og blir immune. Den viktigste årsaken til problemet er at man i mange land bruker forebyggende medisinering av friske husdyr. Nylig satte NRK opp kameraer i et fjøs i Gudbrandsdalen. Der kan du få innblikk i hvordan Norge driver matproduksjon med minimal medisinering.

To tredeler av verdens antibiotika gis til husdyr. Som NRK Brennpunkt tidligere har vist, lønner det seg å sløse med antibiotika i matproduksjonen fordi det gjør maten billigere. Men i Norge tar vi ikke den snarveien.

Andre betaler prisen

Det er to måter å forebygge sykdom på. Enten kan bonden forhindre at dyrene utsettes for smitte og velge husdyr som er spesielt motstandsdyktige mot sykdom slik at de trenger mindre antibiotika. Dette er den kunnskapskrevende metoden norske samvirkebønder har valgt. Eller man kan gi dyrene medisiner på forhånd for å forhindre at de blir syke.

Dette er en snarvei mange av verdens matprodusenter tar, fordi produktene de lager da blir billigere. Men kostnaden og konsekvensen, nemlig at sykdomsbakteriene utvikler resistens – det overlater de til deg og meg og resten verdenssamfunnet.

Lite bruk i Norge

I Norge bruker vi også antibiotika i matproduksjonen, men minst i Europa, ifølge offisiell EU-statistikk. I Tyskland bruker man om lag 50 ganger mer antibiotika i matproduksjonen enn i Norge. En delegasjon fra tyske myndigheter tok turen til Norge for å finne ut hvorfor. Svaret tyskerne fikk var at norske bønder over flere tiår har prioritert å holde dyrene friske ved godt dyrehold og ved å bruke så lite antibiotika som mulig.

Antibiotikabruken bidrar sterkt til at tysk og annen utenlandsk mat er billigere enn norsk, og er med på å danne grunnlaget for den allmenne kritikken mot norsk landbruk. Norsk mat er for dyr, heter det, uten at man har helt klart for seg hvilke snarveier som tas for å gjøre maten billigere.

Norge ligger flere hestehoder foran mange andre land.

Norske bønder tenker langsiktig

Norge er verdensledende på avl av gris og storfe, vi har mange toppforskere på området og en rekke sykdommer er utryddet. Norske bønder er en betydelig eier av norsk matindustri som har tenkt langsiktig i hundre år.

Den som tenker langsiktig skjønner at man ikke skal fôre dyr med medisiner eller stappe dem fulle av hormoner. I Norge har vi ikke latt oss friste til å ta snarveier på jakt etter billigste produksjonsform. Derfor har vi verdens friskeste husdyr.

Kreativiteten og iveren over å innføre tiltak for å redusere antibiotikaforbruk er stor. Men den er også naiv og hjelpeløs. Tiltak overfor bønder, veterinærer og apotek er viktige, men det er bedre å forebygge enn å reparere. I norsk landbruk er det systematisk arbeidet for å holde dyrene friske og utrydde sykdommer. Norge ligger flere hestehoder foran mange andre land, og norske selskaper er verdensledende.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Nye muligheter

Dette gir gevinster av produkter fra landbruket som vi ikke har sett før. Membraner fra norske egg brukes for eksempel til sårheling i farmasiindustrien – det hadde ikke vært mulig om de var salmonellasmittet. På samme måte trenger vi ikke steke eggerøren tørr, for den er trygg nok til å spises slik eggerøre best nytes – litt rennende og fuktig.

Det lønner seg å pumpe dyr fulle av antibiotika selv om det er livsfarlig.

Et marked fullt av snarveier er også et marked med ulike konkurransevilkår. Norges lave antibiotikaforbruk burde være et konkurransefortrinn både i hjemmemarkedet og ute. I realiteten er det ikke slik, fordi i dag lønner seg å ta snarveier. Det lønner seg å pumpe dyr fulle av antibiotika selv om det er livsfarlig. Rent kynisk kan man hevde at hver eneste skandale som avdekkes i internasjonal matindustri er en god nyhet for norske bønder.

Les også: Dyra betaler prisen for billig kjøtt og En av ti har resistente bakterier

Kvalitet koster

Antibiotikaforbruket må reduseres betraktelig. Vi må akseptere at det koster å produsere kvalitetsmat både i Norge og andre land. Debatten om antibiotikaresistens bør handle om hva slags konkurranse vi ønsker nasjonalt og internasjonalt. Et velfungerende marked er et godt regulert marked. Bærekraftige forretningsmodeller må premieres, mens de som til nå har tatt snarveier og overlatt regningen til helsemyndighetene må stoppes.

Denne oppskriften på husdyrhold kan norsk matproduksjon tilby resten av verden. Vår kunnskap på området er grunnen til at representanter for norsk landbruksnæring sitter sentralt i det globale arbeidet med å redusere antibiotikabruk i husdyrhold.

De som til nå har tatt snarveier og overlatt regningen til helsemyndighetene må stoppes.

Norske bønder bidrar samarbeidet mellom EAT og FN på området, og vil bistå med kunnskap til alle som vil lytte. Men vi trenger flere som lytter.

Bærekraftig utvikling er umulig hvis det er mest lønnsomt å produsere og selge mat som svekker helsen til dyr og mennesker.