NRK Meny
Kronikk

Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø!

Store norske leksikon har stor definisjonsmakt. Nå har vi definert blant annet indianere ut av leksikonet, og det handler om noe helt annet enn politisk korrekthet eller redsel for å krenke.

US-ANNUAL-PENDLETON-RODEO-ROUND-UP-DRAWS-CROWDS-TO-PENDLETON

Et medlem av en amerikansk urfolksstamme tar del i en seremoni. Etter 500 år er det på tide å ta konsekvensen av at Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India etter å ha krysset Atlanterhavet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: NATALIE BEHRING / AFP

Da finansministeren kledde seg til karneval gikk internett bananas. Mens noen mente seg krenket – på egne og andres vegne – var andre høylytte over det de mente var et krenkehysteri, definert av overdreven politisk korrekthet. Identitet engasjerer, og for oss som lever av å omsette virkeligheten rundt oss til beskrivelser i et leksikon, byr dette på mange utfordringer.

For ifølge Store norske leksikon kledde ikke Siv Jensen seg som en indianer på Finansdepartementets Halloween-fest. Hun kledde seg (forsøksvis) som amerikanske urfolk. Artikkelen som gjennom hundre år med leksikonhistorie har hatt tittelen «indianere» heter nemlig nå «den amerikanske urbefolkningen». Har vi bøyd oss for frykten for å krenke noen der ute?

Veien ut av bokhylla

Veldig mange forbinder leksikon med tykke, lærinnbundne bind på rekke og rad i middelklassens bokhyller. Der, i hylla, kunne man plukke ned Sannheten med stor S i enhver sammenheng, om det var diskusjoner rundt middagsbordet, eller når man lurte på om Lucy Smith egentlig hadde rett der hun satt i dommerstolen på «Kvitt eller dobbelt».

Da internett gjorde all verdens informasjon tilgjengelig ved et tastetrykk, falt bunnen ut av leksikonbransjen. Noen argumenterte for at Store norske leksikon og hundre års kompetanse og tradisjon skulle få dø en naturlig død, man hadde jo Wikipedia der alt var tilgjengelig helt gratis! Andre så likevel behovet for et kvalitetssikret oppslagsverk også på nett, og ledet an av universitetene tok kunnskaps-Norge ansvar for å skape en modell for et bærekraftig, faglig forankret og kvalitetssikret leksikon på nett.

Store norske leksikon har mistet jomfruhinnen, og kommer ikke til å savne den.

Nå har SNL.no over to millioner unike brukere i måneden som kan boltre seg i nær 200 000 artikler, kvalitetssikret av over 700 av landets fremste fageksperter. Det leses flere artikler hver eneste dag enn det samlede antallet solgte papirutgaver av Store norske leksikon gjennom historien.

Fra jomfruhinne til skjedekrans

Teknologisk har altså Store norske leksikon tilpasset seg en ny virkelighet. Men hva hjelper vel dét hvis innholdet er støkk i forrige århundre? Leksikonets største lesergruppe er skoleelever og studenter. For dem er snl.no den aller mest opplagte og troverdige kilden til kunnskap på internett. Vårt ansvar er å beskrive verden så presist som mulig, og når verden forandrer seg, må leksikonet også forandre seg.

Det korte svaret på hvorfor vi nå har gått gjennom flere hundre artikler og omdefinert «indianere» til «urbefolkning» (det gjenstår fremdeles et hundretall) er kort sagt at vi ikke lenger lever på 1950-tallet. Både språket og vår almene forståelse av verden har forandret seg, uansett hva nostalgikere som språkprofessor Finn-Erik Vinje skulle ønske. Derfor er det ikke bare indianerne som er på vei ut av leksikonet.

Etter 500 år er det på tide å ta konsekvensen av at Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India

Det samme har skjedd med hottentotter, negre og sukkersyke – fordi vi i dag vet at diabetes skyldes minst like mye arv som miljø. Vi vet at jomfruhinnen ikke er en hinne, og at vi heller ikke nødvendigvis kan bedømme om noen har debutert seksuelt ved en titt på det som nå kalles skjedekrans. Derfor har vi også latt jomfruhinnen forbli i bokhyllas støvete glemsel.

I tråd med vår tidsregning

Ikke minst ble det stor ståhei da redaksjonen for få år siden besluttet at det var snodig at et ikke-religiøst leksikon skulle definere tidsregning ut fra «før eller etter Kristus» (f.Kr./e.Kr.), et tidspunkt som ifølge forskere for øvrig fraviker fra når Kristi fødsel skal ha funnet sted.

I et samfunn som attpåtil har avskaffet statskirken er det mer relevant å snakke om «før eller etter vår tidsregning» (fvt./evt.). Mange lot seg mildt sagt engasjere, men resultatet er uansett et leksikon som kan bidra med en mer presis beskrivelse av det samfunnet som omgir oss i dag.

Vårt ansvar er å beskrive verden så presist som mulig, og når verden forandrer seg, må leksikonet også forandre seg.

En gang i tiden het det i Store norske leksikon at «Det finnes imidlertid ingen sikre faglige holdepunkter for at homoseksuelle har en dårligere fungerende personlighet enn heteroseksuelle.» I dag tar samfunnet dette såpass for gitt at det er unødvendig å fortelle.

Før kunne man lese at «Onani, masturbasjon, selvbesmittelse, er en unaturlig tilfredsstillelse av kjønnsdriften, oftest på et tidspunkt da denne ikke er utviklet, » og fram til nylig at «Praktisk talt alle gutter og langt på vei de fleste piker masturberer i tenårene.» Eksemplene på at måten vi beskriver verden på mildt sagt forandrer seg er mange.

Columbus tok feil

Språk vil uansett alltid være en forenkling av virkeligheten, ord kan aldri beskrive alt som omgir oss helt presist ned til hver minste detalj. Ordenes betydning forandrer seg over tid, de betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker og på forskjellige steder i verden. «Indianer» oppleves rasistisk av noen, men ikke av andre. Men først og fremst er det en elendig samlebetegnelse på de mange forskjellige folkegruppene som hadde holdt til på det amerikanske kontinent i mange tusen år før europeerne ganske nylig fant veien over det store havet i vest.

Vi forteller ikke det norske folk hvilke ord de har lov til og ikke lov til å bruke. Vår oppgave er å gjøre vårt ytterste for å beskrive verden på en måte som føles relevant, forståelig og tidsriktig for leserne våre. Store norske leksikon har mistet jomfruhinnen, og kommer ikke til å savne den. Og etter 500 år er det på tide å ta konsekvensen av at Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India etter å ha krysset Atlanterhavet. Feilen han gjorde bør ikke få definere hvordan vi beskriver verden i dag.

Følg: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter