Vi trenger flere hender i arbeid. Færre barn fødes, vi blir stadig flere eldre, og handlingsrommet i økonomien blir mindre og mindre.
I Norge er det nå litt over fire personer i arbeidsfør alder per person over 67 år. I 2060 vil dette tallet være redusert til 2,2. På lang sikt er utviklingen dramatisk. For å håndtere dette trenger vi flere i jobb. Vi må skape mer og inkludere flere.
Samtidig omfattes nesten så mange som en av tre offentlig ansatte av særaldersgrenser. Dette er aldersgrenser som i praksis pålegger dem å fratre stillingen sin flere år før den vanlige aldersgrensen i offentlig sektor (70 år), uten noen form for skjønnsmessig vurdering.
Et eksempel er Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent i Oslo. Han valgte som 57-åring å gå over til det private fordi han visste han snart ble tvunget til å fratre. I dag er han i full sving som etterforsker, i en alder av 71 – med mange oppgaver han kunne utført i sin gamle jobb. Abrahamsen ville – og kunne åpenbart – gjerne ha fortsatt, og det er mange som ham. Motiverte og dyktige arbeidstakere som fortsatt har mye å gi.
Tiden er, etter regjeringens syn, moden for å justere reglene for pliktig fratreden.
Vi foreslår å øke valgfriheten til den enkelte arbeidstaker ved å fjerne plikten, men beholde retten til å gå av når særaldersgrensen inntrer.
På denne måten opprettholdes muligheten til å gå av, for dem som har behov for det, samtidig som de som har helse og motivasjon til å jobbe lenger får mulighet til å bidra inntil den alminnelige aldersgrensen treffer.
Særaldersgrensene ble i sin tid innført for å ivareta de med spesielt fysisk eller psykisk slitsomme jobber, og de som har yrker der det trengs ekstra god fysikk og årvåkenhet. Politi, brannmenn, helsepersonell og militæret er blant de største yrkesgruppene som er omfattet.
Samfunnet har utviklet seg mye siden de gjeldende særaldersgrensene ble satt. Vi lever lenger og er friskere.
Å ha generelle regler som tvinger enkelte yrkesgrupper ut av jobb tidligere enn andre er ikke lenger treffende. Mange som når særaldersgrensen har uvurderlig kompetanse, god helse og attpåtil en sterk vilje til å fortsette i jobben sin. Når slike ansatte spør om å få jobbe noen år til bør svaret være et rungende JA.
Ja, fordi det er bra for den enkelte ansatte som fortsatt ønsker å være en del av arbeidslivet. Ja, fordi det er bra for den enkelte arbeidsgiver som får beholde en motivert og erfaren medarbeider.
Og ja, det er utvilsomt bra for Norge at flere er med å dra lasset.
I et moderne arbeidsliv er det uhensiktsmessig å skjære alle som tilhører samme yrkesgruppe over én kam. Vi må ha et regelverk som spiller på lag med de ansattes behov, og som bygger opp under samfunnets mål om at flere skal stå i jobb lenger.
Det er et stort tap for samfunnet når arbeidsføre, dyktige og erfarne ressurspersoner tvinges til å gå av på grunn av en stivbent aldersgrense.
