Jeg er leder i en avdeling i Fagforbundet, Lederne, som organiserer meget dyktige fagarbeidere i fem oljeselskaper på sokkelen, og jeg skjønner fint lite av hva som er flaut for norske kunstnere.
Oppropet norske kunstnere nylig har undertegnet mot fortsatt oljeleting vekker irritasjon i en hel bransje. Deres ønske om et fremtidig samfunn uten negative, menneskeskapt klima- og miljøpåvirkning ønsker vi alle, men å legge ned vår største energiproduksjon, uten å ha alternativene klare, er ikke realistisk.
Fagarbeiderne, ingeniørene, kokker og sjømenn ansatt i vår bransje tilfører hver dag store verdier for sine arbeidsgivere, og ikke minst bidrar vi til det norske velferdssamfunnet.
I 2021 var verdiskapning for hver av mine kolleger i olje- og gassektoren i underkant av 25 millioner kroner. Sysselsatte innen finans og forsikring har andreplassen på listen med omtrent 3 millioner i verdiskapning årlig pr. ansatt. Vi kan med trygghet hevde at vårt bidrag er betydelig, og de fleste av oss er stolte over vårt bidrag.
Våre kolleger har stått for grunnleggende bidrag til teknologiutvikling, kompetansebygging, ingeniørbragder og erfaringer som hele verden nyter godt av. Det er en meget sterk kopling mellom fossil energiutvinning og det grønne skiftet, og her tror jeg dessverre kunstneroppropet bommer.
Et realistisk grønt skifte er 100 prosent avhengig av oljenæringa.
Det jeg savner i debatten er konsekvensene, hvis vi skal følge de følelsesmessige utbruddene som mange har om norsk olje- og gassvirksomhet og nedleggelse av denne. For konsekvensene er formidable for hele vår eksistens.
Det er et økende energibehov i verden, og på kort og lang sikt kan ikke olje og gass erstattes med dyre «grønne alternativer», fordi de knapt vil dekke økt etterspørsel. Oljeforbruket øker fortsatt, og vi har ikke nådd toppen.
Det vil være behov for olje og gass i uoverskuelig fremtid, og radikale endringer innen energipolitikken der man faser ut olje og gass vil medføre helt andre problemer, fordi vi ikke har alternativ energi som vil dekke behovene. Uten olje og gass kollapser verdensøkonomien.
Dere får spille gitar og skrive romaner på fritida hvis dere skal stanse oljeletinga.
Alternativene er foreløpig ubetydelige. Global transport- og logistikksektoren er nesten 100 prosent avhengig av olje og gass.
Norge spiller en viktig rolle som energileverandør i Europa fordi vår gass er den som er renest. Vi er en liten utslippskilde, og derfor bør diskusjonen omhandle hva vi skal bidra med og på hvilken måte.
Å legge ned norsk olje- og gassvirksomhet er i dagens situasjon meningsløst.
Globalt sett må man begynne med de lavest hengende fruktene. Kull er den største bidragsyteren til CO₂-utslipp ifølge en rapport fra IEA, og hvis vi globalt sett ikke greier å fase ut kull, så spiller det svært liten rolle hva vi gjør i Norge.
På norsk sokkel produserer vi daglig enorme mengder energi som kommer veldig mange mennesker til gode. Troll-feltet alene produser (gass) energi tilvarende tre ganger norsk vannkraft. Norge har investert ufattelige verdier i Nordsjøen i form av infrastruktur (rør og plattformer), det meste er nedbetalt for mange år siden (som vannkraften). Vi har mange eldre felt som skulle vært stengt ned for flere år siden, men levetiden blir stadig forlenget fordi olje- og gassfunn i nærheten av disse gjør at den etablerte infrastrukturen rettferdiggjør fortsatt bruk.
Det er vanskelig å forstå argumenter mot dette, uten å ta i betraktning hva konsekvensene er for energileveranser, vår økonomi og velstand.
Det er lite gjennomtenkt og politisk umulig å vedta en sluttdato for olje- og gassleting. Det vil effektivt stoppe all nyinvestering i teknologi, utdanning og infrastruktur som vil vise seg helt avgjørende for utvikling av ren, alternativ energi.
Norge er et av få land som ikke brenner av gass rett til atmosfæren, ved produksjon av olje og gass, uten at den gjør noe nytte. I Norge representerer vi også en sektor som er verdensledende innen forskning og prosjektutvikling, som kan redusere verdens karbonavtrykk. Likevel ønsker noen at vi skal slutte med dette, og overlate olje- og gass- produksjonen til land som i stor grad har autoritære styresett, og som har et helt annet karbonavtrykk.
Vi har ingen grunn til å være flau over vår produksjon, og jeg håper vi får en mer faktabasert diskusjon, snarer enn en om kunstneres følelser når de reiser utenlands.
