En skitten snø haug ligger igjen i et hjørne av banen som et siste minne om en skisesong som er på hell, over idrettsplassen ligger en sky av støv, pollen og forventninger.
Cherrox er byttet ut med fotballsko, vinterdress med leggskinn og shorts. Nå begynner det endelig, og alle skal med.
Da årets, og for noen livets, første organiserte fotballtrening stod for døren var det ikke Norges fotballforbunds egne visjoner om «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle, uavhengig av ferdighetsnivå, treningsiver, alder, kjønn og kulturell bakgrunn.» barna ble møtt med. Det var «jentefotball og «guttefotball».
Frem til nå har de vært på allidrett sammen, de har lekt i gata sammen, de har kranglet og slåss, de har støttet hverandre og de har lært at de lærer best av å lære sammen.
Barneidrett er bevegelsesglede og mangfold, de fleste som denne våren skal starte sin fotballkarriere vil ende opp som supportere, trenere, og tilrettelegger det er bare det en veldig liten gruppe som skal ende i morgendagens toppsatsing.
Men like sikkert som at smeltet snø og lukten av råttent gress er et vårtegn skal våre forventningsfulle 5–6 åringer for første gang lære at på fotballbanen, der er det ikke best sammen, men kjønnsfordelt.
Vil mine sønner få den beste areaen for utvikling hvis vi voksne organiserer de vekk fra mangfoldet? Er fysisk styrke den enkelt faktoren som skal definere tilhørigheten? Hva med ballkunstneren, strategen og lederen. På fotballbanen, og i livet, må barna våre lære at sammensetningen av egenskapene våre er det som gjør oss til vinnere både med og uten ball.
Hvis man skal endre holdninger og skape bredde i fotballen må endringene starte der rekrutteringen er. Kjønnsinndelt trening er ikke fremtiden for idrettsglede, prestasjoner og likestilling.
Egen erfaring som trener fra individuell idrett har lært meg at hvert barn har sine styrker, utfordringer og behov.
Idrettsarenaen skal ha plass til dette og gi verdier og ferdigheter. Hva gjør det med den 6 år gamle jenta som har gledet seg til å gå på trening sammen med alle vennene sine, både guttene og jentene.
Hva gjør det med guttene som lærer at de ikke kan trene sammen med jentene – vil de senere i livet akseptere å bli trent av ei jente?
NRKs «Heimebane» har de siste 8 ukene satt kvinner i fotball på dagsorden, og det er i flere medier blitt diskutert om vi er klare for den første kvinnelige eliteserietreneren. Det blir en lang vei å gå hvis morgendagens fotballmammaer og pappaer, lagledere, trenere og eliteseriespillere lærte fra de var rekrutter at jenter og gutter ikke spiller fotball sammen.
I den siste episoden av TV-serien får endelig Helena (Ane Dahl Torp) den oppreisningen hun fortjener, av spillergruppa (mannlige eliteseriespillere) og supportere.
Når vil «Heimebaneeffekten» nå fram til barnefotballen også?
Følg NRK Debatt på
