Hva nå, Janukovitsj?

Han var mannen som kom inn fra kulden. Viktor Fedorovitsj Janukovitsj, først kastet av demonstrantene under oransjerevolusjonen i 2004 etter å ha blitt beskyldt for massivt valgfusk. Deretter kom han tilbake i varmen igjen etter at han vant presidentvalget i 2010, et valg som tilfredsstilte både OSSEs og Europarådets krav til frie og rettferdige valg.

Nå ønsker demonstrantene å kaste ham igjen. Det samme gjør opposisjonen. Han beskyldes for ikke å lytte til folket, for å være gjennomkorrupt, for å ha beriket seg og sine nærmeste framfor å tjene landet. Rett og slett for ikke å være den personen Ukraina trenger for å komme seg ut av sin økonomiske og politiske krise. Da han i tillegg lot være å skrive under den lenge fremforhandlede avtalen med EU i slutten av november var tålmodigheten slutt. Men: Janukovitsj blir ved sin lest. I hvert fall inntil videre.

LES OGSÅ: Tørrfisk, politikk og demonstrasjoner.

Støtte i parlamentet

Det er bare Janukovitsj selv som kan gå av. Parlamentet har ikke myndighet til å avsette presidenten, de kan bare kaste regjeringen. Opposisjonen forsøkte da også å få vedtatt et mistillitsforslag mot regjeringen 3. desember, men det ble avvist av resten av nasjonalforsamlingen.

Til tross for støtte i parlamentet så langt har likevel enkelte sentrale parlamentsmedlemmer forlatt presidentens parti, Regionpartiet. Og flere kan det bli. Den næringslivsorienterte fløyen i partiet, med politikere som selv har store eierinteresser i næringslivet, ønsker en fremtid med EU og ikke i tollunionen med Russland. Dersom presidenten mister flertallet blir det naturlig nok svært vanskelig for ham å gjennomføre sin politikk. Hvis han skulle miste flertallet kan han imidlertid skrive ut nyvalg på parlamentet, men ingen kan altså tvinge ham til å forlate presidentembetet. Det valget må han ta selv.

Så Janukovitsj vakler videre. Mellom tre ekspresidenter, Kravtsjuk, Kutsjma og Jujtsjenko, som har gått ut med en felles erklæring om at de støtter masseprotestene. Mellom opposisjonen som krever at det må tas klare skritt for å komme ut av krisen. Mellom EU som nå krever et klart svar på om ukrainerne har tenkt til å benytte seg av døråpningen som fortsatt står på gløtt. Mellom Russland som ønsker å få landet inn i sin planlagte tollunion og som nå frister med tilbud om nye lån. Som om ikke Ukraina skyldte dem nok fra før.

Og han vakler ikke minst mellom demonstrantene på Maidanplassen som for tredje uka på rad roper at han må gå av. Mange av demonstrantene tror ikke nødvendigvis at løsningen ligger i at andre profilerte opposisjonspolitikere tar over Janukovitsj’ stol heller, men tillitskrisen mellom folket og politikerne er en annen historie.

SE INTERVJU: Leder av opposisjonsparti mot Janukovitsj.

Dragkampen fortsetter

Janukovitsj har tatt noen grep for å vise at han har fått med seg det som skjer. Han har tilbudt amnesti til dem som er blitt pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene. Han har avsatt ordføreren Oleksandr Popov i Kiev og nestlederen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, Volodymyr Sivkovitsj. Begge er beskyldt for å ha presset politiet til å bruke vold mot demonstrantene. Han møtte opposisjonslederne til et dialogmøte rett før helga, uten at det kom noen konkrete resultater ut av det. Og nå skal han etter sigende vurdere et forslag fra sitt eget parti om at hele nitti prosent av ministrene i regjeringen må byttes ut. Alt for å roe ned den politiske krisen i landet.

Men, først skal han i dag altså møte Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Selv om dette nok skaper stor spenning blant demonstrantene på Maidanplassen i Kiev, viste møtet mellom de to statslederne i Sotsji 7. desember at det ikke nødvendigvis kommer noe konkret ut av at de treffes. De to presidentene klarte ikke da å bli enige om en ny avtale for å redusere prisen på russisk gass i Ukraina, ei heller om mulighetene for at Ukraina kan slutte seg til en russisk-ledet eurasisk union. Så dragkampen mellom øst og vest fortsetter. Det samme gjør demonstrasjonene. Og Janukovitsj vakler videre.