Tidligere denne uken pratet jeg med en kompis og skrøt fælt av at jeg hverken hadde meldingstjenesten Snapchat eller datingappen Tinder. Vi lo godt av disse trendene begge to, og konkluderte med at det er mye rart i disse tider. Men, etter latteren hadde lagt seg påpekte min gode kumpan ydmykt at Tinder «faktisk funka». Så, eh. Her er jeg.
Denne applikasjonen med samme navn som lett tennbart materiale har gått som ild i tørt gress den siste tiden. Både kvinner og menn viser seg fra sin beste vinkel, og hvis amors pil skulle treffe deg iløpet av et 0,5 sekunders profilbildetitt, begynner ballen å rulle. Klart dette er en hit! Kjapt, trygt og billig uten forpliktelser.
LES MER OM TINDER: «- Appen er genial! Man kan avvise jenter fra sofaen»
Det dukker raskt opp et uforutsett mønster. Et stort antall av kvinnene på Tinder bruker profilbilder hvor de hopper, gjerne mens de rekker hendene til værs så høyt de bare kan.
Jeg tenker: hvem er du o mystiske, hoppende kvinne? Hva vil du fortelle meg? Hvorfor hopper du på strender og fjell? Hvorfor spretter du rundt om i dagslys og i solnedganger? Sier du at du er streit og ledig, men fortsatt har skarpe kanter? Vil du vise deg som en løvinne som kommer til å spise meg levende? Selv er jeg bare en fyr som vil bli kjent med deg. Men for at det skal funke, bør vi kanskje snakke litt om denne hoppingen først.
Er det et språk menn ikke forstår?
Det første som slår meg er at det kan være et skrik om vitalitet og frihet. Den moderne kvinnens vilje til å bryte ut og fortelle hele verden hvor glad hun er. Dette sammenfaller med økende kroppsbevissthet, kombinert med sunt norsk friluftsliv, kvinnekamp og en higen mot horisonten. Dette er kansje også det som binder denne typen kvinner sammen på Tinder?
Eller er disse hoppene en del av kvinnenes ukjente språk som vi menn ikke forstår?
Er det da sånn å forstå at jeg også må hoppe på profilbildene hvis jeg vil ha håp om å tiltrekke meg likesinnede av motsatt kjønn? Er hoppingen et signal de sender ut om at de er interessert i langvarige stabile forhold, hvor vi mannfolk skal hoppe etter dem som gyteklar laks på senhøsten? Er det et visst antall hopp jeg må ta for å nå den øverste delen av elva, eller vil de jeg skal hoppe av i svingen?
Det kan være at hoppingen illustrerer et ønske kvinnene har om å rive seg ut fra den eldgamle kjønnsrollen samfunnet har tvunget på dem og slik sende en klar beskjed om at spillereglene er endret. Gjennom lyst og spill slår kvinnen tilbake og hekler mystiske koder i verdensveven som vi menn ikke forstår.
Det ender vel med at vi hopper rett inn som åtsel for løvene.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Å tørre å se idiotisk ut
Greit, greit: vi menn prøver også å fremstå mere sporty på Tinder enn det vi kansje egentlig er. Bar overkropp, surfende på ferie, eller godt plassert bak rattet på en dyr sportsbil. Det er kjent sak at et bilde kan si mer enn tusen ord, men kan det i noen tilfeller også være ord mot ord?
Det må sies: Å hoppe på profilbildet er mye bedre enn de overeksponerte «duckface»-poseringene som har ridd sosiale medier de siste årene. Hoppet gir meg mer et inntrykk av en glede for livet, og oser av selvtillit og sjarm. I andefjeset råder ikke spontanitet og glede som i hoppet, men heller ren kroppsfiksering og et ønske om å følge en allerede etablert trend. Det er noe befriende aktivt og sminkefritt ved å tørre å se helt idiotisk ut i et hopp.
Uansett, så vil jeg gjerne ta en kaffe med deg og prate mer om dette. Jeg kan forsåvidt allerede nå avsløre at jeg også har et par hoppebilder liggende, men de er ifra julebordet på jobben og legges i alle fall ikke ut på Tinder. De holder jeg på Facebook.
