Hopp til innhold
Analyse

Høyres beste etterbudsjett-måling

Alle de fire flertallspartiene går frem fra november. Det er første gang mens Solberg er statsminister at alle fire partiene kommer styrket ut av den første NRK-målingen etter budsjettavtalen.

Pressekonferanse i vandrehallen i Stortinget
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hovedtrekk

  • Høyre er største parti for andre gang siden august 2013 hos Norstat/NRK. Det er første gang etter høstens stortingsvalg.
  • Alle endringene er innenfor feilmarginene.
  • Selv med Venstre under sperregrensen oppnår de fire samarbeidspartiene flertall med 87 mandat.
  • Høyre har størst fremgang og Rødt størst tilbakegang i barometerverdi, men endringene er altså ikke statistisk gyldige.

Flertall

  • De fire ikke-sosialistiske partiene beholder et flertall med 87 mandater.
  • De tre rødgrønne partiene får kun 80 mandat, som gir den svakeste Norstat/NRK-målingen for disse partiene etter valget.
  • Støre kunne fått flertall med SV, Sp og KrF dersom KrF ville byttet side. De fire partiene oppnår 88 mandat på denne målingen.

Laster innhold, vennligst vent..

Beste budsjett-etterdønning for de blå

  • Alle de fire flertallspartiene går frem fra november. Det er første gang dette skjer etter at Erna Solberg ble statsminister.
  • Desembermålingen er i det vesentlige tatt opp etter at de fire partiene presenterte sitt budsjettforlik etter det som har vært den roligste forhandlingshøsten under dagens regjering.
  • De fire partiene vil sikkert vektlegge at dette skjer samtidig med at Ap fortsetter tilbakegangen som nå har vart i alle tre Norstat/NRK-målinger presentert etter valget.
  • Høyre har høyest barometerverdi av alle partiene, selv om avstanden til Ap ikke er signifikant høyere.
  • Høyre ligger 3 prosentpoeng over den første augustmålingen fra Norstat/NRK. I fjor gikk Høyre frem 1,1 prosentpoeng i samme periode, mens de to budsjettforhandlignshøstene 2014 og 2015 gikk Høyre tilbake fra august til desember.
  • Største delen av fremgangen var dog «tatt ut» gjennom valgkampen, men har fortsatt gjennom budsjett-månedene oktober og november.
  • KrF som av flere trekkes frem som forhandlingsvinner, særlig på grunn av lærernorm-vedtaket, får høyere barometerverdi enn både i oktober og november, fremgangen er dog ikke signifikant.
  • Målingen er tatt opp mellom 21. og 27. november, budsjettforliket ble presentert på kvelden den 22. november.

Ettervalgstendenser

  • Velgervandringene er selvsagt mindre så tett etter et valg som man er nå. Det normale er også at de vandringene man ser i etterkant av et valg, er at valgnattstendensene forsterkes; vinnerne fortsetter å gjøre det bra, taperne dårlig.
  • I så måte er det ikke unaturlig at Ap fortsetter tilbakegangen og Senterpartiet fremgangen, for eksempel.
  • Aps lojalitet er denne måneden 10 prosentpoeng lavere enn i oktober, og har allerede falt fra 90 prosent til 80 prosent. Ap har dermed lavere lojalitet enn f.eks. Høyre.
  • Aps velgere setter seg i stor grad på gjerdet. 12 prosent av dem som stemte Ap i høst er nå usikre på hva de ville stemt.
  • Ap mister netto flest velgere til SV (17.500) og SV (15.000). Overgangen til Høyre er mindre (5.000 velgere).
  • Hadde denne målingen vært valgresultat ville Ap mistet to mandater på Stortinget.
  • Senterpartiet styrker seg blant annet på grunn av høy lojalitet (92,8 prosent, eneste stortingsparti med over 90 prosent lojalitet) og fortsatt velgergevinst fra Ap (15.000 velgere), Frp (11.000 velgere) og Høyre (3.000 velgere).
  • Senterpartiet, Høyre og SV er de partiene som har høyest lojalitet.
  • Norstat/NRK måler i desember som november Venstre under og KrF over sperregrensen. Snittet av novembermålingene har motsatt utfall for de to partiene.
  • Også før stortingsvalget målte Norstat/NRK Venstre lavere enn andre institutt.
  • Det er hovedsakelig svært lav lojalitet (69,6 prosent, lavest av alle partiene) og høy andel usikre velgere (17,9 prosent) som gjør at Venstre måles lavt.
  • Både Venstre og MDG ser ut til å ha et svært lite «grunnfjell» med lojale velgere. Deres oppslutning ved valg er dermed i større grad enn for andre partier avhengig av den kortsiktige mobiliseringen i den intensive valgkampen hvor partiene virkelig må «jobbe for» hver velger.
  • KrF har noe høyere lojalitet (79,3 prosent), men samtidig også noe høyere andel usikre velgere (18,4 prosent) enn Venstre.
  • Som nevnt går både Venstre og KrF svakt frem i barometerverdi fra november. Endringen er ikke signifikant. Samtidig ser man tydelige tegn til at store deler av velgermassen til regjeringens to hovedsamarbeidspartnere i Stortinget er usikre.
  • Stortingets minste og nyeste parti, Rødt, har selvsagt få respondenter i en undersøkelse som dette, men de tre siste månedene har også Rødt en lav lojalitet over tid. Partiet har gått ned tre måneder på rad i barometerverdi, men har i alle tre målingene beholdt sitt ene Oslo-mandat.