I Dagsnytt Atten den 05.06 ble barneverntjenestens rykte, kompetanse og makt nok en gang diskutert av aktører som det virker ikke har kjennskap til hva barneverntjenesten er, slik som menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune. Vi som jobber i barneverntjenestene blir ikke tatt med i slike debatter. Det er problematisk, da den negative mediedekningen sjelden blir nyansert.
Barneverntjenestens rykte er dårlig i mange miljøer. Det dårlige ryktet er i stor grad fundert i urealistisk skremselspropaganda. Denne skremselspropagandaen bygges blant annet opp av politikere og yrkesgrupper med stor gjennomslagskraft i det offentlige rom.
Høy terskel
Oppfatninger om at barneverntjenesten vilkårlig kan ta barn fra foreldrene er absurde. Terskelen for å overta omsorgen for barn er ekstrem høy, og disse avgjørelsene behandles i fylkesnemndene (rettslignende instans for sosiale saker), og kan påklages til tingretten. Det offentlige dekker foreldrenes advokatutgifter. Barneverntjenesten har altså ingen makt til å overta omsorgen for barn uten at det gis medhold fra fylkesnemndene eller rettsinstanser.
Hillestad Thune viser til en bok fra 1967 som var kritisk til om lovverket gir tilstrekkelig rettsvern og om lovene fungerer i praksis. Dette viser at hun ikke har oversikt over barnevernfeltet. Ny barnevernlov trådte i kraft 01.01.1993, og da ble også praksis for å ivareta rettssikkerheten endret i form av at fylkesnemndene ble opprettet.
Har ikke barn menneskerettigheter?
Det er interessant at spørsmål om rettssikkerhet i disse debattene alltid handler om at foreldrene blir krenket. Det stilles ofte spørsmål om foreldrenes menneskerettigheter blir brutt. Det synes derimot som om barn ikke anses som mennesker i debatter om barnevern, og som om de derfor ikke har menneskerettigheter.
I alvorlige barnevernssaker kan det være motsetninger mellom foreldrenes ønsker om å ha omsorgen for barna sine og barnas rett til god omsorg. Da blir det en avveining om hva man skal ta hensyn til; foreldrenes ønsker, eller barnas rett til omsorg?
FØLG:
Barna blir skadelidende
I disse tilfellene må man huske på at barns omsorgsbetingelser legger grunnlag for deres livskvalitet og framtidsutsikter, samt at samfunnet som helhet vil være tjent med at voksne har hatt en god oppvekst. Barns rett til god omsorg kan ikke neglisjeres. Det er skremmende at menneskerettighetene brukes til å forsvare foreldres rett til å utsette barna sine for omsorgssvikt. Menneskerettighetene og barnekonvensjonen blir sjelden knyttet til barnets individuelle rettigheter. Noen barn har interesser i strid med foreldrenes. Når foreldrenes menneskerettigheter fremheves, er det barna som blir skadelidende.
I debatter om barneverntjenestene blir ofte barnevernansattes kompetanse ansett som utilstrekkelig. Det er problematisk. Hillestad Thune sier selv til programlederen i Dagsnytt Atten at «jeg tror hverken du eller jeg hadde håndtert det særlig godt», når det er snakk om å jobbe med komplekse barnevernssaker. Det kan godt hende Hillestad Thune har rett i det, men det er vel derfor hun ikke jobber i barneverntjenesten.
Store arbeidsmengder
Ansatte i barneverntjenesten jobber der av en grunn; de har en kompetanse som de har tilegnet seg gjennom utdanning og praksis. De er dyktige fagfolk, eksperter på å vurdere barns omsorgssituasjon, og har solid kunnskap om utviklingsstøttende omsorg. Ressursene i barneverntjenestene er imidlertid knappe, noe som fører til store arbeidsmengder.
Et annet strukturelt problem er lovverket, som i for stor grad baseres på samtykke fra foreldrene. Den reelle makten barneverntjenestene har til å iverksette nødvendige hjelpetiltak er dermed liten. Det er dessverre altfor mange barn som ikke får den hjelpen de har rett på som en konsekvens av at foreldrene ikke samtykker.
LES OGSÅ: – Vi lever i frykt for barnevernet
Bedre rykte
Skremselspropagandaen om barneverntjenestene kan vanskeliggjøre samarbeid med foreldre. Desto lengre tid det går uten at foreldre som trenger hjelp til å utøve god omsorg mottar dette, jo dårligere kan omsorgssituasjonen til barna bli. Hvis barneverntjenesten tidlig hadde kunnet hjelpe familier som har behov for det, kunne enkelte omsorgsovertakelser vært unngått.
I tillegg til dette, bør tiltak settes i gang for å bedre barneverntjenestenes rykte. Det er tross alt å verne barn fra skadelige omsorgssituasjoner det handler om, noe som burde være i alles interesse.
