I det som fortoner seg som en fjern fortid, for seks-sju år siden, ble mediehusenes høstlanseringer faktisk arrangert på høsten. Etter sommerdvalen var tida inne for å presentere det som forhåpentligvis skulle bli store snakkiser utover høsten og vinteren. «Hvem vinner den store TV-krigen?» var en gjenganger.
Jeg har aldri hatt sans for krigsmetaforen, og sammenligna med det vi opplever i dag var det en bitte liten krig – et slags norsk kretsmesterskap. Det dreide seg om noen få kanaler; NRK, TV 2, TV3 og TVNorge.
Nå er det høysesong året rundt. Relasjonen med publikum må holdes levende kontinuerlig, og det handler ikke lenger bare om norske TV-kanaler. Forventningene til NRK og andre norske medier har aldri vært høyere. Vårt innhold blir vurdert, dumpa eller valgt i konkurranse med det ypperste fra hele verden. Hver dag. Der ligger lista. Vinneren er folk flest.
- Bli tipset om nye TV-serier: Meld deg på nyhetsbrev
Vi går en sterk norsk dramahøst i møte. Målet er selvsagt at «Atlantic Crossing», «Norskish», «Livstid» og «16» skal bli valgt i konkurransen med drama fra de globale strømmegigantene. Netflix har varslet at de skal lansere minst 90 nye titler til høsten.
Det føltes litt i overkant hårete da vi for noen år siden formulerte målet om at NRK skal være en publisist og innholdsprodusent i verdensklasse. Men hva er alternativet? Ganske bra holder rett og slett ikke.
Vårt fortrinn er at vi kjenner folk i Norge bedre enn våre internasjonale konkurrenter. Vi skal strekke oss etter å formidle historiene som betyr mest, de som skaper felles referanser og tilhørighet, det som gir gjenklang i folks liv og virkelighet. Fortellingene som bringer det norske samfunnet videre. Dramaserien om 22. juli, som er kåret til den beste norske dramaserien i 2019, er et eksempel på det siste.
Vår fremste ambisjon er at NRK skal være en raus og mangfoldig fellesarena. Først og fremst for folk og samfunn, men også for utvikling av nytt talent, for eksterne produksjonsmiljøer, skuespillere, manusforfattere og musikere. Vi vil være en god samarbeidspartner for kultur-, produksjons- og mediemiljøer.
Fredagens Gullruten-show viser at vi har produksjonsmiljøer som leverer fantastisk innhold til hele bredden i NRKs allmennkringkasteroppdrag.
Også den pakka vi presenterer i dag er en miks av innhold produsert av NRKs egne miljøer og innhold fra eksterne produsenter innen alle sjangere; fra storslått historisk drama om kronprinsesse Märthas tid som krigsflyktning i Det hvite hus under 2. verdenskrig til konkurransedrevet reality i «Familiens ære» der norske idrettshelter og barna deres konkurrerer.
Frykt og usikkerhet preget oss da Norge ble stengt ned 12. mars. Men vi samlet oss raskt. Fagmyndigheter og den politiske ledelsen i Norge kommuniserte og iverksatte tiltak, vi ble kjent med «fungass» Nakstad, og møtte krisa som et fellesskap – ikke med hver våre løsninger.
Årsaken er selvsagt, som mange har pekt på, at vi har tillit til hverandre, til faktabasert kunnskap, til politikere og til mediene der kunnskap formidles, nyheter publiseres og debatt foregår. Da er resultatet at hver og en av oss velger å opptre lojalt til fornuftige tiltak fordi vi har kunnskap og forstår hvorfor.
Hovedpoenget mitt i denne sammenhengen er følgende: Man kan si at mediene bestod prøven når krisa var et faktum. Men kanskje er det egentlig slik at det er når verden fungerer normalt at mediene består den virkelige prøven, eller i hvert fall legger grunnlaget for å kunne gjøre jobben når det virkelig gjelder.
NRK, som en offentlig finansiert allmennkringkaster, må ha tillit og være samlende i «fredstid» når hverdagen er normal, hvis vi skal oppleve det vi gjorde under korona-krisa: at publikum brukte NRK mer: Nyheter og aktualitet, 17. mai-feiring, Supernytt for barna og underholdningsprogrammene som samler oss fikk et større publikum.
Det er bra for samfunnet at NRK har tillit og får økt oppslutning når det er krise. Heldigvis har vi også andre medier i Norge som opplevde dette. Vi ser at land der mistilliten råder, der man verken tror på fakta eller landets ledelse og der mediene har mistillit, blir dette forsterket under krise.
Derfor er det så viktig at vi også etter korona-krisa kan tilby folk i Norge innhold fra Norge, som inkluderer og engasjerer alle som bor her.
Det er viktig at NRK og den samlede norske innholds- og mediebransjen klarer konkurransen mot de store globale aktørene som HBO, Netflix og andre.
Da vil vi ha medier som blir brukt, har tillit og har som hovedoppgave å forstå og fylle behovene det norske publikummet har – også når neste krise inntreffer.
Jeg er alltid spent når vi lanserer nytt innhold. Vil det slå an? Treffer det målgruppa? Holder det mål? Har vi det neste nye som alle kommer til å snakke om? For innholdet har ingen verdi før det blir funnet, valgt og brukt.
Det gjenstår å se, men jeg har trua. Helt ærlig!
Mæhmed har pakka bagen og Ola Halvorsen fortsetter førstegangstjenesten.
