Hele poenget med rentesjokket er å gi oss dårligere råd

Torsdag annonserte Norges Bank nok en dobbel renteheving.

Styringsrenten er nå på 1,75 prosent. Vi må faktisk ti år tilbake for å finne et like høyt nivå på styringsrenten. For ett år siden var den på 0 prosent.

Man kan trygt si at rentehevingene har skjedd i et raskt tempo. Man trenger ikke å være ekspert på pengepolitikk for å konkludere med at det som skjer nå er helt ekstraordinært.

Uvanlig sterkt språk

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache bruker også uvanlig sterke ord for å forklare hvorfor det haster.

«Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi», skriver hun i pressemeldingen torsdag formiddag.

Hun bruker også formuleringer som «betydelig høyere» og «klart over» om den sterke prisveksten. Norges Bank er ikke kjent for sin voldsomme adjektivbruk, for å si det forsiktig.

Dermed understreker ordbruken hvor dypt bekymret Wolden Bache er for hvor raskt alt blir dyrere, og hva som kan skje om man ikke får kontroll på prisgaloppen.

Ser starten av spiralen

Vi ser allerede at det stramme arbeidsmarkedet har ført til at lønnsveksten hittil i år har blitt høyere enn man så for seg tidlig på våren.

For bedriftene betyr høyere lønnsutbetalinger og økte utgifter blant annet til strøm, lavere inntjening.

For å kompensere for det må bedriftene velte en del over i høyere priser – som igjen presser prisveksten oppover.

Norges Banks ultimate mareritt er at denne spiralen vil sørge for at den høye prisveksten biter seg fast, og blir der.

Derfor haster det. Temperaturen i økonomien må ned.

Må få strammere økonomi

Vi må rett og slett få så stram økonomi, at vi bruker så lite penger at temperaturen faller betydelig under kokepunktet.

Nå er det tre rentemøter igjen før jul, og flere økonomer åpner for at det kan komme et nytt dobbelt rentehopp i september – før to enkle rentehevinger i november og desember.

Vips er vi i så fall oppe på et styringsrentenivå på 2,75 prosent før vi skriver 2023 i kalenderen.

Det vil merkes, kanskje spesielt for de flere hundre tusen nye boligeierne som har kommet inn på markedet i det ekstreme lavrenteregimet gjennom og etter pandemien – men også for de som allerede nå merker at de har lite å knipe igjen på.

Høy gjeldsbelastning

Nordmenn har mye gjeld, og de siste 30 årene har størrelsen på gjelden i forhold til inntekt doblet seg. Det betyr at rentehevingene slår hardere enn de har gjort tidligere.

Det har også bidratt til at den norske forbrukertilliten er på bunnivå, mens forventningene til egen økonomi det neste året er svært lav.

Wolden Bache understreker imidlertid at de som har minst, også er de som rammes hardest når prisene stiger så mye som de gjør nå. Hverken trygdeutbetalinger eller lønningene til de med lavest lønn stiger nødvendigvis like raskt som lønningene i andre deler av samfunnet.

Dermed øker forskjellene.

Derfor vil det å få bukt med den høye prisveksten gjennom rentehevinger også ha en fordelingseffekt, sa hun i en tale torsdag ettermiddag.

Vil holde kursen

Det skal mye til for at Wolden Bache vil endre kursen hun nå har satt. Hun er selvfølgelig helt innforstått med hvor trangt det blir i mange norske husholdninger.

Vi skal få dårligere råd. Vi skal få det trangere. Det er selve poenget med rentehevingene.