Hatter på menyen

Tre av de fire største partiene i Storbritannia må finne ny leder etter valget. Andre har fått mer kulinariske utfordringer.

Leder i Scottish National Party (SNP) Nicola Sturgeon vinker til kamera ved stemmelokalet

Nicola Sturgeon og Scottish National Party (SNP) ser ut til å ta 56 av de 59 setene fra Skottland. Det er et oppsiktsvekkende resultat bare et drøyt halvår etter at skottene sa nei til selvstendighet i sin egen folkeavstemning, skriver Tore Moland.

Foto: Andy Buchanan / Afp
Tore Moland
Utenriksmedarbeider i NRK, tidligere Storbritanniakorrespondent
Kommentarvignett ytring RIKTIG

«Dersom denne valgdagsmålingen stemmer, skal jeg spise hatten min», erklærte Liberaldemokratenes valgkampleder Lord Paddy Ashdown.

Men valgdagsmålingen stemte, og vel så det. Dermed er det nok flere enn han som kan spise hatten sin etter nattas valgresultat i Storbritannia. Og enda flere som kan ta sin hatt og gå.

SISTE NYTT OM DET BRITISKE VALGET: NRKs samleside

Ed Miliband skriver sin avskjedstale som partileder for det britiske arbeiderpartiet. Labour er utradert i Skottland, der de tradisjonelt har stått sterkt. Også på resten av øya har velgerne gjort det svært tydelig at de ikke ønsker ham som deres neste statsminister.

Takket være valgsystemet greier flere kunststykket å være både en klar vinner og noe av en taper på én og samme tid.

Tore Moland

Samtidig kan David Cameron forberede seg på et besøk hos dronningen allerede ved lunsjtider. Han og de konservative har fått det rene flertallet de knapt hadde turt å drømme om, og som ingen meningsmålinger ville gi dem på forhånd. Det betyr en fortsatt stram økonomisk innsparingspolitikk, og det betyr en folkeavstemning om Storbritannias forhold til EU i løpet av et par år.

Og det betyr en flertallsregjering bestående av ett parti, rett og slett tilbake til gamlemåten å regjere landet på de neste fem åra. Eller?

Kommentaren forsetter under videoklippet.

Den britiske statsministeren David Cameron holder en energisk seierstale til staben sin etter at det ble klart at De konservative kom til å bli det største partiet i Underhuset.

David Cameron taler til sine medarbeidere etter valgseieren.

Forventet kaos

Vi hadde regnet med å våkne dagen derpå til en uoversiktlig situasjon der ingen var klare vinnere og ingen var klare tapere, der ingen partier hadde fått flertall i Underhuset og der dager og uker skulle brukes til å riste sammen en ny koalisjonsregjering av et eller annet slag.

I stedet står britisk politikk igjen med klare vinnere og klare tapere.

To av de største er allerede nevnt i Cameron og Miliband. Og takket være det stadig underligere utseende valgsystemet greier et par av de andre det kunststykket å være både en klar vinner og noe av en taper på en og samme tid.

LES OGSÅ: Valgsystemet er utdatert

Skotsk bølge

Ta Nicola Sturgeon og de skotske nasjonalistene for eksempel. De ser ut til å ta 56 av de 59 setene fra Skottland. Det er et oppsiktsvekkende resultat bare et drøyt halvår etter at skottene sa nei til selvstendighet i sin egen folkeavstemning. Slik sett er SNP dette valgets vinner og virkelig nye kraft.

Liberaldemokratene står igjen som den største taperen etter et fem år langt eksperiment som lillebror i en koalisjonsregjering.

Tore Moland

Men så lenge de konservative får flertall alene i London skal skottene likevel slite med å få politisk uttelling for stemmene sine. I teorien kan SNP bare overses i parlamentet, men i praksis er folkets røst så entydig at David Cameron og co. kanskje må komme med en eller annen form for tilbud eller innrømmelse til Skottland.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

UKIP felt av valgsystemet

Eller hva med Nigel Farage og hans høyrepopulistiske uavhengighetsparti UKIP? Hos velgerne har hans utrettelige kamp mot EU og innvandring gitt ham fire millioner stemmer på landsbasis.

Men valgsystemet deler bare ut ett sete i hver valgkrets som går til det største partiet. Det gir UKIP bare ett av 650 seter i parlamentet – selv om de nå er Storbritannias tredje største parti. UKIPs skjebne ved dette valget løfter fram spørsmålet om valgreform denne gangen på samme måte som Liberaldemokratenes skjebne har gjort ved tidligere valg. Uten at det nødvendigvis betyr at noen ting skjer nå heller.

Farage greide forresten heller ikke å bli valgt inn selv, hvilket betyr at også han går av som partileder.

De gamle er eldst

For de politiske observatørene er det nå bare å lene seg skadefro tilbake og glede seg til at Lord Ashdown finner fram hatten han har medgitt at han ikke eier og spiser den på direktesendt fjernsyn. Liberaldemokratene står igjen som den største taperen etter et fem år langt eksperiment som lillebror i en koalisjonsregjering. 56 seter i parlamentet har brått blitt til åtte. Selv om partileder Nick Clegg så vidt greide å redde sin egen taburett i Underhuset, gjorde også han som Miliband og Farage og trakk seg som partileder.

Ingen jeg har møtt på min vei hadde forutsett dette valgresultatet.

Tore Moland

Dermed skal tre av de fire største partiene i britisk politikk nå ut på jakt etter ny sjef.

Oppe i all denne hattespisingen er det kanskje på plass for eksperter og observatører å ta en bit av det britene gjerne kaller «humble pie» også. Ingen jeg har møtt på min vei hadde forutsett dette valgresultatet.

Ingen, med unntak av en eldre dame utenfor stemmelokalet i Canterbury sørøst i England på valgdagen. – Vi liker egentlig ingen av politikerne lenger, men når folk er i tvil så velger vi det som føles tryggest for oss. Det tror jeg gjør at de konservative så vidt kommer til hale i land dette når det virkelig gjelder, sa hun med skjelvende stemme. Det kan virke som den gamle damen er en av få som kan gå med hatten høyt hevet i dag.