Dette kommer frem i kronikken «Frps milliardran» som KrF-lederen hadde på NRK Ytring 18. august.
For å ta det første først. Hareide har helt rett i at Frp over lang tid har vært kritiske til norsk bistandspolitikk. Milliarder av kroner har opp gjennom årene vært overført til korrupte stater, og med lite målbare resultater å vise til. Samtidig kan bistand bidra til å skape en passivisering og avhengighet hos mottakerlandene som ikke fremmer utvikling i det lange løp.
Vi er opptatt av å bruke pengene der de får mest effekt. Hareide synes å være mer opptatt av størrelsen på pengebeløpene og ikke hva de faktisk resulterer i.
Handel viktigere enn bistand
Vi mener for eksempel bistandskroner til sivilsamfunnsorganisasjoner er mer fornuftig enn stat til stat-støtte. Handel og investeringer er også langt viktigere enn ren bistand når det kommer til å skape en positiv økonomisk utvikling.
Når det kommer til rene tall så er bistandsbudsjettet for 2016 på 34,8 milliarder kroner, det høyeste noensinne og det utgjør over 1 prosent av Norges samlede inntekter. Per innbygger er Norge det land i verden som gir mest i bistand.
Hareide klager imidlertid over at fire milliarder kroner av disse brukes på flyktningtiltak i Norge – da grunnet den store tilstrømmingen av asylsøkere i fjor. Dette er helt i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomite og en praksis Norge har fulgt siden begynnelsen av 90-tallet. Dette gjør også våre naboland. I Sverige, som fikk 162.000 asylsøkere i fjor, kan man i år bli nødt til å bruke over en fjerdedel av bistandspengene på innenlandske flyktningtiltak.
Fornøyd med oppbremsing
Hareide tar videre til orde for at vi bør ta imot flere kvoteflyktninger i år siden asylankomstene har bremset ned. Vi er fornøyd med at den nærmest ukontrollerte tilstrømming vi så i siste halvår i fjor har bremset kraftig, blant annet takket være innstrammingstiltakene som er innført. Det vi så i fjor ville ikke vært bærekraftig, verken for mottaksapparatet på kort sikt, eller velferdsstaten på lengre sikt.
I fjor kom det totalt 31 145 asylsøkere til Norge, tre ganger så mange som i et normalår. En stor del av disse vil få opphold. I tillegg kommer de 8000 kvoteflyktningene de andre partiene i fjor sommer ble enige om å ta imot.
La det være helt klart; dette er en formidabel utfordring. Mange tusen mennesker skal bosettes, integreres og få seg arbeid. Dette vil være både tidkrevende og kostbart, men det er håndterbart.
Ta vare på bærekraften
Selv om tilstrømmingen så langt i år har vært vesentlig lavere enn hva regjeringen tok høyde for, vil det ikke være klokt å på egen hånd tøye strikken enda lenger – til et punkt der vi i verste fall ikke håndterer integreringen godt lenger.
Nå må vi fokusere på å best mulig håndtere bosettings- og integreringsjobben med fjorårets asylankomster og de allerede planlagte kvoteflyktningene. Dette handler rett og slett om å ta vare på bærekraften i det norske samfunnet, både på kort sikt og på lang sikt.
Akkurat det synes ikke å være et hensyn Hareide ønsker å ta i sin jakt på å overby både de andre partiene og seg selv.
FØLG DEBATTEN: og
