Da jeg møtte innvandringsminister Sylvi Listhaug til diskusjon på det kristne sommerstevnet til Evangeliesenteret tidligere i sommer, var hun veldig opptatt av at flere flyktninger kunne hjelpes i nærområdene sammenlignet med å ta flyktninger til Norge. Hun er langt fra den første Frp-politikeren som sier dette. «Vi må hjelpe dem i nærområdene», har vært Frps mantra i flyktningdebatten i lengre tid.
Grunnen til at jeg vil kalle dette et milliardran, er at Frp med sin historie har lagt opp til å gjøre det stikk motsatte av å hjelpe i nærområdene. De sier en ting, men har gjort noe helt annet.
Kutt i bistand hvert år
Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn i fjor høst, der Frps første svar i møte med flere flyktninger i Norge, var å kutte i hjelpen til de som trengte det mest. Bistandsbudsjettet ble så å si over natten kuttet med mer enn fire milliarder kroner.
Hvis vi ser gjennom hva Frp har prioritert å kutte i sine alternative budsjetter de siste årene, kommer bistanden ut med de største kuttene. I budsjettforslagene fra partiet i perioden 2006 til 2013 foreslo Frp å kutte totalt 71 milliarder kroner i bevilgningene til bistand.
At de i samme periode også foreslo til sammen 1,5 milliarder kroner i økte bevilgninger til bistand knyttet til nød og katastrofer, hjelper ikke på saken. Tar du først mer enn 70 milliarder kroner fra de fattige, kan du ikke skryte av at du gir tilbake én og en halv milliard i nødhjelp til dem. Det er uansett et milliardran.
Frps engasjement for flyktningene i nærområdene er ikke troverdig. Det er dobbeltkommunikasjon når de sier at de ønsker å hjelpe folk der de er, samtidig som de konsekvent kutter i bistanden til de som trenger den mest. Den uretten som mange mennesker flykter fra, enten det er krig, sult eller forfølgelse, kan ikke bøtes på med småpenger til nødhjelp. Den uretten må vi kjempe mot på alle plan gjennom en helhetlig og målrettet utviklingspolitikk som kan forebygge katastrofene før de inntreffer og som kan skape bedre liv for mennesker andre steder i verden.
Hvis vi skal sitte og vente til disse menneskene først blir flyktninger før vi starter med å hjelpe dem, bøter vi bare på symptomene og ikke på selve problemet.
Følg debatten: og
Tomme ord
Vi skal ikke drive med bistand primært for å forhindre fremtidige flyktninger. Vi skal drive med bistand og utvikling fordi vi kan skape en bærekraftig fremtid i verden, fordi vi kan utrydde fattigdommen og fordi det betyr en forskjell. Men hvis Frp lukker øynene for at deres bistandskutt kan føre til at flere flyktninger får dårlige liv der de er, er det Frp som er naive. Langsiktig bistands- og utviklingsarbeid kunne ha forhindret mange av de krisene vi opplever i verden i dag.
Det er på tide at Frps snakk om å ville hjelpe flyktningene «der de er» avkles. Når de i gjennomsnitt kuttet 8,8 milliarder kroner bistand i året i tiden før de kom i regjering, viser det at Frps prat om å hjelpe flyktningene i nærområdene i realiteten bare er retorikk for å hvitmale politikken deres.
I motsetning til hva Frp prøver å få oss til å tro, så er ikke flyktningpolitikken helt svart eller helt hvit. Vi må ikke velge mellom å hjelpe flyktninger her eller hjelpe flyktninger der de er. Vi kan ganske enkelt gjøre begge deler. Politikernes oppgave er å komme med tiltak som kan løse situasjonen. Jeg vil nevne spesielt tre forslag som kan bidra til å løse noen av utfordringen for flyktningene.
Hjelp til nabolandene
For det første må vi mer bistand til flyktningene som ikke har reist og stille strengere krav til landene i nærområdene. Ta for eksempel nærområdene til Syria, opphavslandet til de fleste flyktningene som har kommet til Europa i år. I nabolandene Libanon, Tyrkia og Jordan trengs det en omfattende oppbyggingsplan for å gi flyktningene en tilværelse som ikke gjør livet uutholdelig. Norge burde gjøre mer for at en slik oppbyggingsplan kan bli virkelighet. Flyktningene trenger ikke primært flere telt, tepper eller matkuponger. De trenger rett til å ta utdanning, rett til arbeid og rett til lovlig opphold.
Landene trenger veier, sykehus, skoler og annen elementær infrastruktur som kan håndtere millioner av flyktninger. Norge bør være i første rekke for å garantere for mer bistand samtidig som Norge bør stille krav til at hjelpen bare blir gitt dersom landene innfrir grunnleggende menneskerettigheter for flyktningene.
Mer internasjonalt samarbeid
For det andre må de som trenger beskyttelse ha mulighet til å komme seg i trygghet uten å krysse Middelhavet. Vi vet at de fleste flyktningene ønsker hjelp nærest mulig der de befinner seg nå. De vil være i nærheten av venner, familie, en kultur de kjenner til og et språk de behersker. Så vet vi at det ikke er tilfellet for alle. Noen forfølges også etter at de har forlatt krigssonen, andre har blitt utsatt for tortur eller verre.
Kristne, homofile og andre minoriteter forfølges hver dag – også i nærområder der de søker beskyttelse. For dem som trenger beskyttelse i et trygt tredjeland, er det i dag få eller ingen gode alternativer til å krysse Middelhavet i menneskesmuglernes båter. Vår oppgave burde være å gi dem flere alternativer.
Dette krever internasjonalt samarbeid, og Norge bør være en pådriver for internasjonale løsninger som gjør det mulig for mennesker på flukt å få prøvd sin sak i nærområdene. I tillegg bør Norge vurdere å la flyktninger søke om humanitære visum ved norske ambassader i utlandet.
Plass til flere kvoteflyktninger
For det tredje burde vi ta imot flere kvoteflyktninger. Ordningen med kvoteflyktninger sikrer at vi hjelper de som trenger det mest. Det lave antallet asylankomster til Norge hittil i år, åpner for at vi i forbindelse med høstens statsbudsjett kan ta imot flere kvoteflyktninger.
Regjeringen har i sine prognoser regnet med at 25 000 mennesker vil søke asyl i Norge i 2016. Halvveis i året kan vi telle snaut 1500 asylsøkere. Kommunene har bygget opp mottakskapasitet til å ta imot flere, derfor bør vi åpne for et større antall kvoteflyktninger.
Neste gang vi hører Frp si at flyktningene bør hjelpes der de er, bør noen stoppe opp og stille spørsmålet: «Med de pengene dere vil kutte i bistand, da?»
